... men tankene mine får du alltid...

Testing testing

2006-10-29T23:31:00.000+01:00

fototur med Arve

2006-10-08T19:29:00.000+02:00

Jeg har flyttet ut herfra,

2005-09-29T14:17:00.000+02:00

og blogspot-bloggen vil ikke bli oppdatert. På http://nibbler.no/blog/ kan du derimot følge med.

Husk å oppdatere bokmerker ;)

Jeg er Chile

2005-09-02T13:05:00.000+02:00

You're Chile!

You're really skinny, and kind of bumpy in frame, but you're not as rough a person as you used to be. You like long, long, long walks on the beach and avoiding having your rights violated, just like anybody else does. You're even
willing to stand up to those with more power and influence than you, trying to bring them to justice. Fight the man

Take the Country Quiz at the
Blue Pyramid

Note to self:

2005-09-02T12:17:00.000+02:00

http://svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=27880

Jomfruturen min

2005-08-26T20:58:00.000+02:00


/*************************************************
 * Author: Siv Hansen
 * Date: 26.08.2005
 *
 * Mitt første prolog-program
 *************************************************/

/* deklarerer fakta-opplysninger om familieforhold
Denne påstanden er sann hvis første ledd virkelig er
forelder til annet ledd. Vi oppretter atomene, som om dette er sant */

parent(siv, stina).
parent(siv, torbjorn).
parent(lasse, stina).
parent(lasse, torbjorn).
parent(aslaug, lasse).
parent(oistein, lasse).
parent(aslaug, linda).
parent(aslaug, inge).
parent(paula, siv).
parent(paula, silja).

/* Forteller til prolog-tolkeren hvem som er kvinner*/
female(linda).
female(siv).
female(stina).
female(aslaug).
female(silja).

/* Definerer hva det vil si å være forfedre til noen.
I første tilfelle er X forfar til Y, hvis X er foreldre til Y */
ancestor(X, Y):- parent(X, Y).

/* Rekursiv kall. Relasjonen "ancestor" kaller seg selv. Prolog har ingen for-betingelser, slik de har i java, men rekursive kall er måten å løse dette på. Her sier jeg at X er forfar til Y hvis X er forelder til Z, og
Z er forfar til Y */
ancestor(X, Y):- parent(X, Z), ancestor(Z, Y).

/* Søster-relasjonen beskrives ved at X er søster til Y, hvis både X og Y har
minst en felles forelder, X er en kvinne og X er ikke den samme som Y
Det siste vises ved \=, som tilsvarer != fra andre programmeringsspråk */
sister(X, Y) :- parent(Z, X), parent(Z, Y), female(X),  X\=Y.

/* søsken-relasjon */
sister_or_brother(X, Y):-
parent(Z, Y),
parent(Z, X),
Y\=X.

/* Forsøker meg på en far-relasjon */
far(X, Y):- parent(X, Y), not(female(X)).

/* Forsøker meg på en tante-relasjon.
Her sier jeg at X er tanten til N hvis en av N's forelder
er felles med X (tantens) og hvis N er mor til Niesen */

tante(X, Y):-
parent(Z, Y),
sister_or_brother(Z, X),
female(X),
Z\=X.

INFO232 Prolog

2005-08-26T20:07:00.000+02:00

Jeg har begynt forelesninger i programmeringsspråket Prolog.

Prolog is a logic programming language. The name Prolog is taken from programmation en logique (French for "logic programming"). It was created by Alain Colmerauer around 1972. It was an attempt to make a programming language that enabled the expression of logic instead of carefully specified instructions on the computer.
Kilde: en.wikipedia.org/wiki/Prolog

Prolog er det mest utbredte programmeringsspråket for logikkprogrammering (dvs bygger på INFO102, som jeg hatet dypt, villt og inderlig). I motsetning til prosedyrelle eller objektorienterte programmeringsspråk (som C eller java) hvor en i koden forteller hvordan en handling skal utføres for å returnere riktig resultat forteller man i deklarative språk hva som skal utføres i stedet for hvordan. Prolog er ikke et rent deklarativt språk, man må i mange tilfeller også ta høyde for hvordan handlinger skal utføres.

Et prolog-program består av en rekke klausuler, betingelser som må oppfylles. Det finnes to typer klausuler, fakta- og regel-klausuler. Faktaklausuler er på formen

p(a₁,...a_n).

hvor p er relasjonsnavn og a er argumentene. Til sist må det være et punktum. (også her er prolog anderledes, for både i java og php brukes semikolon(;))

Eksempel på en fakta-klausul er

forelder(siv, stina).
og
forelder(siv, torbjørn).
(Jeg har utvidet denne med flere klausuler). Denne klausulen forteller at dette er sant, og at siv virkelig er mor til både stina og torbjørn. siv, stina og torbjørn kalles atomer, dvs nesten som variabler med kjent verdi. Alle atomer skrives med liten forbokstav. Når faktaklausulene er ramset opp kan man spørre mot de (nesten som i en database). Eksempel kan jeg spørre er siv torbjørns mor ved å skrive i kommandolinja i programmet (hører med at jeg bruker SWI Prolog-editor, som kan lastes ned fra http://www.swi-prolog.org/. Jeg skriver denne kommandoen:

?- parent(siv, torbjorn).

Yes

Her blir påstanden siv er forelder til torbjørn evaluert til true, og dermed returneres et "yes". Hadde jeg spurt om jeg var forelder til arne ville svaret blitt false=nei.

Atomers motsetning er variabler, som skrives med stor forbokstav. Disse er variabler uten tilordnet verdi (nesten som ukjente i ligninger). Ved hjelp av variabler kan jeg spørre hvem er forelder til torbjørn slik:

?- parent(X, torbjorn).

X = siv

hvor da X representerer foreldren, og torbjørn er barnet. I programmet har jeg deklarert både lasse og siv som forelder til torbjørn, og begge resultatene får jeg hvis jeg skriver ; (semikolon) etter resultatet helt til prolog-tolken svarer "no" (ingen flere svar). I SWI kan jeg bare trykke enter.

Man kan også stille sammensatte spørsmål ved å skille delspørsmålene med komma. Eksempelvis kan jeg spørre hvem som er besteforeldre til stina, det vil si hvem er mine foreldre.

parent(X, stina), parent(Y, X)

hvor X er meg, og Y er min mor/far.

Videre har vi regler i prolog. En regel består av delspørsmål som må evalueres til sant for at hele uttrykket skal bli sant. Det består av et hode og en kropp, og er på formen

p(a₁,...a_n):- p₁(b₁,...b_n),... ,p_n(c₁,...c_n).

Tegnet ":-" betyr det samme som en implikasjon (medfører). Slik kan jeg forenkle besteforeldre-relasjonen fra isted, ved å skrive

grandparent(X, Y) :- parent(X, Z), parent(Z, Y).

X er Y's besteforelder hvis X er forelder til Z og Z er forelder til Y.

La oss si at jeg har deklarert alle i hele familien min, og markert kvinnene med female(). Dermed vil jeg kunne finne ut hvem som er søster/tante til hvem. En søster-relasjon ser slik ut:

sister(X,Y):- parent(Z,Y), parent(Z,X), female(X), X\=Y.

Denne kodelinjen sier at X er søster til Y, hvis Z er foreldre til de begge, X er kvinne og X er ikke den samme som Y. (Det siste forhindrer at eksempelvis jeg blir returnert som min egen søster).

Om menn og mus

2005-08-23T23:43:00.000+02:00

Hans spurte meg en gang hvorfor jeg ikke liker menn. Kortversjonen finnes her . Måtte de falle død om alle sammen.

Det var den sommeren

2005-08-20T13:15:00.000+02:00

sommeren hvor jeg tilbragte en uke i bringebæråkeren i Sogn. Det var den sommeren Lene kjørte naken på motorsykkel på Helleneset og jeg tenkte at dama var ei hore. Det var den sommeren hvor sommeren var over før den var begynt, jeg var ultramoderne og dumpa en fyr pr sms uten at han brydde seg noe særlig, var sykemeldt og bare gleda meg til skolen skulle begynne igjen. Nå er semesteret i gang og jeg lengter tilbake til sommerferie igjen.

Skolen har begynt og jeg savner Ben. Vet hun har det bra, skal til Bolognia, Italia? Men det er så langt herfra og jeg har lyst å drikke øl på Lille Zachen, snakke skit og kanskje skrive spørringer i relasjonell algebra. Rart hvor tomt det ble etter?a.

Om Lene

2005-08-07T17:59:00.000+02:00

"Jeg er bare en helt vanlig jente som ikke ønsker så mye oppmerksomhet", sier Lene.... og kjører naken rundt i Bergen. Som om det var løsningen for å leve en anonym tilværelse.

Jeg er glad avisene har sluttet å skrive om henne, siden denne saken bare gir dama et kick.. nettopp det hun vil ha (men bedyrer at hun ikke vil ha) Leste i BA (eller BT) at hun poserte naken og publiserte bildene på nettet for at andre jenter skulle se at man trengte ikke være anorektisk og perfekt kropp for å kle av seg... Jeg fikk da inntrykk av at damen kledde av seg i egenskap av å være rollemodell og forbilde for de yngere, sjenerte jentene.

Og da lurer jeg virkelig på hvorfor man må betale for å se bildene hennes. Tror hun virkelig at jenter under tyve ønsker å betale for å se på bilder av henne slik at de kan få åpenbaringen at også vi_ikke_perfekte kan være nakenmodeller? Og hvilken signaleffekt er det hun virkelig sender til de yngere jentene? At hvis en skal ha oppmerksomhet og tjene penger så kler en seg naken?

Jeg føler meg gammel og snerpete siden jeg reagerer på avisoppslagene, men jeg syns damen fikk alt for mye oppmerksomhet. Egentlig burde hun fått en liten notis - uten bilde - hvor det stod at en dame i tyveårene risikerer politianmeldelse etter å ha brutt loven mens hun blottet seg på offentlig sted. Jeg syns det verken er sjarmerende, sexy eller interessant å se hennes nakne rumpe i avisen.

Det finnes et navn på folk som selger kroppen sin. Det er det denne Lene er for meg.

I natt

2005-08-06T07:25:00.000+02:00

ringte Arne. Rart og fint å snakke med han. Godt å vite at han har det bra. Spurte ikke om han var sammen med Hilde, for det er uansett ikke plass til meg i hans verden.

Krig

2005-08-04T15:42:00.000+02:00

Jeg har gått til krig mot nittenår-gamle jenter (og gutter). På jobb opptar de bord i timesvis... for prisen av en kaffe. Og det er i k k e okay. Dessuten er de uhøflige og nedlatende. Jeg er en gammel servitør og de er unge og fremadstormende. My ass... På jobb er det jeg som er sjefen. Get lost, finn et annet sted å henge.

What a wonderful world

2005-07-14T01:52:00.000+02:00

I Irak satt en mann i en bil og delte ut sukkertøy til noen unger. (Dagbladet 13/7-05) Mens han deler ut sukkertøyet detonerer han en bombe han har i bilen sin - tolv barn døde. Jeg har lenge undret meg over hva som gjør folk sint og hvordan sinne manifesterer seg. Jeg vet at mennesker kan være grusomme med hverandre, men at de kan være så kyniske at de tar livet av barn forundrer og forarger meg. At voksne folk kan være uenige og direkte ondskapsfulle med hverandre er greitt nok å forstå, men hvorfor de må utagere mot barn forstår jeg ikke. Jeg gråter noen tårer på vegne av alle foreldre som har mistet sine barn.

Tannfeen

2005-07-13T13:58:00.000+02:00

Min sønn tror ikke på tannfeen lenger... Eller det vil si han gjorde, helt til søsteren forteller at farmor var tannfe en gang og hun fikk femti kroner for melketanna si. (Jeg er litt forundra over at til og med tannfeen er offer for inflasjon - da jeg var liten fikk jeg en krone eller kanskje en femmer hvis tannfeen var gavmild). Jeg glemte hele tanna i går, og da han oppdaget at melketanna ikke hadde blitt til penger forlangte han at jeg skulle kjøpe den.

Noen som trenger en brukt melketann?

Ferien min

2005-07-11T14:10:00.000+02:00

Vi har bodd på Borrestranda i ferien vår - det har vært alt for varmt til å gjøre annet. Borrestranda er fantastisk flott, langgrunn og fin sand å rulle seg i. Tobben koste seg masse. Tror unger har godt av ordentlig sommer og sol, ikke slik quasisommer som Vestlandet kan tilby. Destod mer jeg tenker på det destod mer lyst har jeg til å flytte. Rune sier at han blir å flytte østover en gang. Jeg vet at jeg ikke kan tenke den tanken på mange mange år enda - siden jeg vil være der ungene mine er. Stina har også kost seg masse.

Vi drog tidlig fra Horten for å komme tidlig til Bergen. Egentlig hadde vi tenkt å stoppe og bade en plass i Numedal- Tarjei fortalte om en flott strand helt øverst i dalen, men det var overskya og ikke særlig badevær, så vi kjørte og beregnet ankomst til Bergen omtrent tre på ettermiddagen.... Men slik gikk det ikke.

Hørte noen merkelige lyder i bilen, spesielt i svinger. På Haugastøl stoppa jeg og sjekka at alle hjulene satt fast - siden jeg nettopp har skifta til sommerdekk (og ja - jeg vet det er seint, men jeg har hatt så mye å gjøre på skolen) Dekkene var fast og vi kjørte videre. Etter seks hundre meter mister jeg både bremser og styring - knekt hjullager og venstre bakhjul var på vei av bilen og bremserør pumpet bremsevæske ut i løse luften. Jeg trodde ikke det var mulig at slikt skulle knekke. Vi hadde englevakt. Veien var svingete og jeg hadde ikke særlig høy fart, men tenker på at jeg har kjørt i 130 på motorveien gjennom Vestfold (og ja - jeg vet at grensen er 100) Tenk hvis bakdekket hadde falt av bilen der. Syns også det er merkverdig at dette kan skje etter at Tommy har fikset hjullagere bak i september i fjor. Tror jeg skal ta meg en prat med Tommy og finne ut hva jeg egentlig har betalt 12 000 for.

Om bagasje og sånt

2005-07-09T14:52:00.000+02:00

Det kan virke som om bagasje vokser og formerer seg når vi skal pakke for å reise hjem. Kan ikke huske at jeg hadde med oss så mange ting.

Temperaturen her er fremdeles høy, men nå er det litt overskya, og det er bare 33 grader i sola (puh!) Vi drar på stranda, kan være et år til neste gang vi ser sol (selv om jeg hører rykter om at Bergen er fin akkurat nå)

Gresspollensesongen har begynt og jeg syns synd på Rune.

Stranda

2005-07-09T00:31:00.000+02:00

Ozonlaget er visst så tynt og temperaturen så høy at en hudekspert anbefaler faktor 60 i Tønsbergs Blad i dag. Jeg har bare 15, men det får gå. Holdt ungene inne i den varmeste tida, tror det er bra for de. Silja og jeg drog på Stoff og Stil mens Siri tok med seg kyllingene på stranda.

Stoff og Stil er min favorittbutikk. Jeg skjønner at jeg savner å lage ting, og her fant jeg litt inspirasjon. Kjøpte stoff til å sy selskapskjole. Jeg forsøker å få med meg Rune ut på fin middag- dress og kjole, levende lys, god mat og drikke.. og da må jeg ha en kjole.

Var på Rørestrand i dag etter shoppingen. Ungene storkoste seg, Torbjørn har funnet ut hvordan snorkel funker og Stina har nesten lært seg å svømme. Jeg ser Arne overalt, enda jeg vet han er 50 mil unna. Forsøkte å la være å kikke så mye (mann var der med kone og barn)

Har ikke hørt noe fra Rune i dag... Wonder why

temperatur

2005-07-07T13:20:00.000+02:00

bilde taler for seg selv.
41 grader!!!!

Fremme

2005-07-05T23:55:00.000+02:00

Vi overnatta ved Borgun (stavkirken) på en campingplass ved Lærdalselva. Var ingen i resepsjonen da vi kom, så vi bare slo opp teltet. Skjønner at jeg burde øvd før vi drog, men det stod iallfall oppreist og gav oss ly mot regnet. Da vi ville betale for natta var det heller ingen til å ta i mot pengene våre, så jeg pakka teltet og drog.

Halv tre var vi fremme- fin kveld, grilla med far og snakka tull med søstre. Ungene bader og koser seg. Jeg savner Vestfold på permanent basis

Ferietid

2005-07-04T00:27:00.000+02:00

Vi reiser i dag- til sommer og sol østafor. Gleder meg veldig, er møkk 9 grader og regn. Har pakka i hele dag, Rune hjelper meg.

four down

2005-06-30T09:45:00.000+02:00

Og der var alle eksamene mine sensurert, og jeg har en B, to A'er og en 5.
Og av og til.. savner jeg Arne

og...

2005-06-22T01:55:00.000+02:00

plutselig kan en stjerne komme ned fra himmelen og kysse deg..
for å så bli borte igjen.

Ingenting har endret seg, og jeg lurer på hvordan du har det.

three down - one more to go

2005-06-20T19:56:00.000+02:00

IKT-driftsfagseksamen er gjennomført og sensurert. Og jeg er fornøyd.

Two down - two more to go

2005-06-17T13:51:00.000+02:00

Sensur i info221 er offentliggjort. Jeg må definitivt være smart

One down- three more to go

2005-06-16T13:26:00.000+02:00

Sensur har falt for HUIN105, og jeg må si meg fornøyd. Nå har jeg tallfestede bevis (egentlig i bokstavform) på at jeg kan html, xHTML og css... Så gjenstår det å se om jeg klarer å overbevise en potensiell arbeidsgiver om det sammen.

Rune og jeg driver og jobber med omlegging av cenit.no til mambo-cms. Blir spennende å se om vi får det til slik vi ønsker.

Ubuntu-operativsystem from Hell

2005-06-13T15:02:00.000+02:00

Som IT-student forventes det at jeg er motstander av proprietære systemer, som MS Windows. Dette gjør at jeg er nysgjerrig på Linux, og hva Linux-baserte operativsystem kan tilby meg. Jeg har forsøkt ulike distribusjoner med varierende grad av hell. De forskjellige distribusjonene varierer i forhold til brukervennlighet og enkelhet ved systeminnstillinger. Fra medstudenter fikk jeg høre om Ubuntu, som skulle være en meget brukervennlig distribusjon, og dermed midt i blinken for en nybegynner som meg.

Ubuntu er et Linux-basert operativsystem, distribuert under Open Source lisensbetingelser. Ubuntu er laget i fellesskap av en rekke utviklere, oversettere og endret på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukere. Ubuntu er gratis å bruke, og enhver som ønsker det kan laste ned kildekoden, endre .og videredistribuere denne. En ny versjon er planlagt hver sjette måned. For mer informasjon om Ubuntu, sjekk Ubuntu Linux' hjemmeside

Min testmaskin for Ubuntu-installasjonen er en pentium II-450mHz, 320 mb Ram, 13gb harddisk. Minstekravene til en Ubuntu-installasjon er en x86-prosessor, 32 mb Ram og minimum 350 mb ledig plass på harddisk ? med andre ord- Pingus ressurser er tilstrekkelig.

Installasjonen startet med å putte dvd'en i leseren og reboote. Ved hjelp av et tekstbasert grensesnitt fikk jeg valg om default-innstallasjon, minimal eller avansert. Siden jeg ikke er en dyktig linuxbruker valgte jeg default-installasjon i håp om at systemet selv visste hvilke applikasjoner jeg trengte. Det neste valget var språkvalg. Jeg valgte norsk språk, og fikk deretter beskjed om å velge tastaturoppsett. Jeg valgte norsk, men valgte videre å teste om dette var korrekt. Plutselig hadde jeg fått russisk tastaturoppett - uten muligheter til å endre dette. Grensesnittet for installasjonen er simpelt. Det er ingen muligheter for å bruke mus til navigasjon, og all kommunikasjon med systemet går gjennom tastatur. Dette er forsåvidt ingen ulempe, men for meg var det vanskelig å vite hvordan jeg skulle gå videre i installasjonsprosessen, og det var også vanskelig å registrere systemendringer. (Jeg fant ut at enter-tasten betydde "gå videre", men ingenting i grensesnittet tilsa dette.

Installasjonsprosessen brukte lang tid, bortimot halvannen time. Etter en tid får jeg beskjed om å fjerne installasjonsmediet, og jeg antar at installasjonen er over. Desverre ikke. Installasjonsprosessen fortsetter i en halv time til, denne gangen med installasjon av pakker. Til sammen tok installasjonen halvannen time, 54 minutter ved annengangs installasjon. I løpet av installasjonen fremkom en rekke feilmeldinger, blant annet Font Config finnes ikke og noen xml-dokumenter får error under parsing. Disse var en del av dokumentasjonen, og det er uklart om det vil ha noen konsekvenser for meg ved senere bruk av datamaskinen min.

Jeg er ingen rutinert linux-bruker, men jeg har forstått at en administrativ konto bør skilles fra ordinære brukere, og ventet på å bli promtet for root-passord. Det gjorde jeg derimot ikke. Jeg fikk beskjed om å taste fullt navn til en bruker, for deretter å få feilmelding om at dette ikke var gyldig brukernavn. Når jeg så skal fylle ut passord for denne brukeren får jeg ingen tilbakemeldinger om systemendringer når jeg skriver inn passordet mitt, og jeg har ikke peil på hvor mange bokstaver/tall jeg har skrevet. Dette er ganske uvant (men jeg vet at linux-systemer oppfører seg slik, og det var dermed ikke en katastrofe)

En default-installasjon av Ubuntu inneholder en rekke med applikasjoner, både for multimediahåndtering, epost, websurfing, spill, billedredigering og kontorstøttesystemer. Dette er som forventet for et desktop-operativsystem. Det som derimot kom som en overraskelse er at i tillegg til disse nevnte applikasjonene har jeg webserver, mailserver, ssh-server og utviklingsverktøy for både perl og python. Under installasjonen fikk jeg aldri muligheter til å velge disse bort, og jeg syns det er rart at dette er en del av en standard-installasjon for uerfarne brukere.

Jeg må innrømme at jeg ikke er særlig begeistret for Ubuntu etter denne testen, uten at jeg har noen vitenskaplige bevis på at systemet er direkte dårlig. Jeg er ikke tilfreds med installasjonshåndteringen, blant annet er brukergrensesnittet utrolig kjedelig og jeg som bruker får innsyn i langt mer enn jeg behøver. Hvorfor kan ikke Ubuntus utviklere gjøre slik SuSE har gjort- skjerme installasjonen for brukere og la de heller se en fremdriftsindikator (ikke så mye mer interessant egentlig, men da kan jeg iallfall se hvor langt i prosessen jeg har kommet og gått i butikken eller laget middag). Jeg kan ikke forstå hvorfor det ikke er "videre-knapper/tekst" i installasjons-brukergrensesnittet- men i stedet stoler de på at enhver bruker forstår at enter betyr okay. Dette er dårlig interaksjonsdesign.

Det aller største problemet, slik jeg ser det- er at Ubuntu skal være nyskapende og trendy, og i stedet for å ha en startknapp nederst i venstre hjørne har de plassert all systemnavigasjon øverst på skjermen under ledetekstene "applikasjoner", "steder" og "system". Dette var uvante ledetekster, men for så vidt oversiktlig etter en liten tids utforskning. Jeg savnet å kunne gjøre endringer i oppsett, og jeg brukte lang tid på å lokalisere enkle konfigurasjonsinnstillinger, som skjermoppløsning. Det var ikke mulig å avdekke hvilken maskinvare som hadde riktige drivere.

Ubuntu fremstår for meg som et lite brukervennlig system. Etter hva jeg har hørt tar det sikte på å imøtekomme nybegynnere innen Linux, og i det har de overhode ikke lykkes med (syns jeg- samtidig som jeg understreker at dette IKKE er en vitenskaplig test)

Om homoer og aksept

2005-06-06T19:02:00.000+02:00

Jeg leste i VG i går at i Zurich har en rekke homofile gått i parade i håp om å få aksept for sitt ønske om å kunne adoptere barn. Bildet i denne artiklen viste to menn, iført lakk og lær. Jeg aner ikke hva homofile tenker, men hvis jeg skulle ha overbevist noen om noe ville jeg i det minste forsøkt å fremtå som seriøs og vise at selv om jeg har en preferanse som skiller seg ut (for disse var kjærlighet for en av samme kjønn) ville jeg forsøkt å fremstille meg selv som et normalt menneske, med normale, sunne holdninger og verdisett som er forenelig med hva almennheten anser som akseptabelt.

Så hvorfor går disse da kledd i lakk og lær? Noe som signaliserer et fokus på sex og muligens et ønske om å sjokkere? Jeg har nemlig aldri blitt sjokkert til å endre mening.

Duer og sånt

2005-06-06T18:48:00.000+02:00

Jeg lurer på hvor duer gjemmer ungene sine, for jeg har aldri sett en dueunge.

En time igjen

2005-05-27T11:03:00.000+02:00

til deadline. Ingeborg stresser som pokker, jeg er vel egentlig ferdig- eller nei- blir vel aldri ferdig, men jeg anser meg selv om "done" med HUIN105.
Utskrifter er på plass, nå gjenstår bare levering. Håper de har stiftemaskin der oppe.

Nå anser jeg meg som ferdig med

2005-05-26T23:55:00.000+02:00

dette faget. I neste uke skal jeg ha eksamen i INFO221, og jeg har lest mye mindre enn jeg burde. HUIN105- kurset er herved avsluttet fra min side (med unntak av levering av rapportene i tre eksemplarer i morra da)

Jeg har alltid lurt på hvorfor det er slik- at når jeg leverer ting i elektronisk format- likevel må levere papirbasert versjon også.

Nå er mappen levert

2005-05-26T19:15:00.000+02:00

Jeg har jobbet på spreng med å få tekster på plass, i helgen satt jeg til halv fem både natt til lørdag og natt til søndag. Nå er jeg sliten og lei og er glad for at det endelig er klart til å leveres. Jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Jeg oppdaget i dag at Jill har skrevet i en bloggpost at nettstedsanalysen og rapporten skal publiseres som en bloggpost i bloggen, men dette så jeg først etter at jeg har laget et nettsted som heter "mappa mi" på rasmus-serveren. Jeg tror neppe det blir noe problem ved å publisere det der, det er nå tilgjengelig uansett. Lenker finnes både her og i sidefeltet i bloggen min.

Lenker til mappa mi:

Mappa mi

Analyse av trippel.no

Kroppenmin.info

Rapport fra prosjektet

Bloggpost om tekstanalyse

Klasseprosjekt "På Høyden"

Gruppepresentasjon

Det er forøvrig utrolig irriterende, når blogger.com bedyrer at jeg kan skrive i html-kode i deres publiseringsløsning, og så oversetter de "enter-tast" til p- eller br-tagg. Dette er også en av grunnene til at jeg velger å publisere mappen min et annet sted enn her, siden det vil føre til mye arbeid med å fjerne all formatering fra teksten (skrevet i ren html- men likevel ikke brukbar for blogger.com) i dette miniatyrvinduet jeg har til rådighet.

Mappeinnlevering

2005-05-25T00:02:00.000+02:00

Nå nærmer det seg mappeinnlevering og jeg og gruppa har jobba på spreng for å få kroppenmin.info ferdig. Jeg har laget et nettsted som presenterer alle prosjektene jeg har jobbet med dette semesteret, og denne inngår i min digitale mappe som skal karaktersettes. Mitt individuelle arbeid teller 40% mens kroppenmin.info teller 60. Dette er lenken til min digitale mappe. I mappa mi skal det inngå gruppeprosjektet, rapporten for prosjektet, bloggen min (denne, en utvalgt bloggpost, en nettstedsanalyse og de to innledende prosjektene med "på Høyden- ting" vi elsker eller hater med Høyden som Universitetsområde.

Nå gjenstår det for meg å skrive rapport. I kravet til innlevering står det at "En av postene skal være en rapport om arbeidet med gruppeprosjektet. Begrunn og diskuter valg dere har gjort i utformingen av nettstedet ut fra pensum. 1000-2000 ord." Jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal kunne klare å skrive alt jeg har tenkt med kun 1000-2000 ord. Vet at begrensning er en kunst det også, men tusen ord??? Jeg har knapt dekket beskrivelsen av det da. Og i tillegg ønsker de at teksten skal relateres til pensum, dvs Zeldmanboka, Castro sin, Engholms artikkel om tekstanalyse og sikkert noe mer. Jeg har i veldig liten grad brukt disse pensumbøkene annet enn "Digitale Verdener" hvor Ida Engholm er redaktør. Derimot har jeg brukt mange kilder på nett og en haug med bøker jeg har hjemme om css, xhtml og html. Fant ut at jeg har en egen bok om blogspot.com. Det stod lite interessant i boka, mest om hvordan man endrer settings.

Blir spennende å se hvordan dette går.

iframe

2005-05-12T17:03:00.000+02:00

note to self: <iframe src="blod.html" frameborder="0" name="blod" height="500em" width="90%"></iframe>

Prototyp

2005-05-09T04:47:00.000+02:00

Klokka er halv fem natt til mandag, det er presentasjon om fem timer.
Jeg har laget disse sidene i natt, slik at vi har stuff å presentere for gruppene i dag:

http://huin.uib.no/~HUIN105-2005-i/index.html
http://huin.uib.no/~HUIN105-2005-i/3-8/index.html
http://huin.uib.no/~HUIN105-2005-i/3-8/skjelett.html
http://huin.uib.no/~HUIN105-2005-i/8-12/index.html

Nå er jeg så trøtt at jeg er svimmel og går hjem og legger meg.

Usabilitytesting

2005-04-21T16:14:00.000+02:00

Hva er usability? I følge "The ISO 9241 Usability Standard" er det

"The effectiveness, efficiency, and satisfaction with which specified users achieve specified goals in particular environments"

Dette vil si at et dataprogram, en heis, en videomaskin eller en kaffetrakter skal oppfylle krav om både bruksfunksjonalitet og brukervennlighet. Jacob Nielsen er ansett som autoriet innenfor fagområdet Human Computer Interaction, samtidig som han er opptatt av usability på nett. Han oppfordrer til brukertesting for nettsteder. Mer informasjon om Jacob Nielsens forskning finner du her. Det finnes mange måter å teste om et produkt er brukervennlig og funksjonell. I følge Dix et al i boka "Human Computer Interaction, 2ed"(2003) kan man bruke flere forskjellige metoder.

Kvantitativ metode- spørreskjema
Her utformes en rekke spørsmål knyttet til problemstillingen som et stort, representativt utvalg av brukergruppen skal svare på. Vanskeligheten med spørreskjema kan være å operasjonalisere variablene godt nok- det vil si gjøre spørsmålsformuleringer så klare at det ikke er rom for tolkning og at respondenten ikke er i tvil om hva spørsmålet omhandler. Det er også vanskelig å utforme spørsmålene på en korrekt måte, siden det er lett å formulere spørsmålene slik at en forsker får de svar han forventer.

Kvalitativ metode
- Intervju
  Intervju kan gjøres på minst to forskjellige måter, enten ved ferdigdefinerte spørsmål eller ved at respondenten interagerer med intervjuer. Det er viktig at den som intervjuer klarer da å formulere spørsmålene sine slik at respondenen ikke påvirkes til å svare i den ene eller den andre retningen.
- Observasjon
  - Laboratorie-observasjon.
    Dette er en tids-, kostnads- og kompetansekrevende måte å observere. Man kan bruke
    videoutstyr, lydopptaksutstyr og utstyr som registrerer skjerm- og tastaturaktivitet
    når en skal brukerteste et dataprogram. Dette kan være både tidkrevende og dyrt, og ikke alle har slikt utstyr tilgjengelig. Slik observasjon resulterer også i store mengder data som må analyseres, og det er viktig at den som analyserer klarer å fange opp trender og fellestrekk i materialet.
    
    Det er også viktig å være klar over at respondenene muligens kan reagere
    ved å endre sin adferd bare ved at de blir observert. At dette kan skje er
    vitenskaplig bevist og kalt Hawthorne-effekten. Dette var et eksperiment, hvor
    en gruppe forskere skulle finne ut om lysforhold kunne endre effektiviteten
    til arbeiderene på en fabrikk. De fikk endringene, men det viste seg at kontrollgruppen også endret adferd positivt, og dermed konkluderte forskerene med at tanken på å bli observert kunne være nok til å endre adferd.
    
    Når man gjennomfører en laboratorie-observasjon kan man også benytte "tenke-høyt-metode", som vil si at brukeren får en oppgave, og skal fortelle forskeren hva han skal gjøre, hvordan han skal utføre oppgaven og hvilke systemendringer han forventer.
  - Observasjon i feltet.
    Denne måten er lite kostnadskrevende hvis man ikke tar i bruk utstyr som videokamera, lydopptak eller tastatur-registreringsutstyr. Dog må forskeren tenke på i hvor stor grad han kan tillate seg å beslaglegge medarbeiderenes tid mens de er på jobb.

Det finnes også andre metoder for usabilitytesting, feks scorecard, prototyping, interaktiv evaluering og design, "Wizard Of Oz". Sistnevnte er forøvrig litt spennende (syns jeg) siden da har man laget en prototyp av et grensesnitt uten funksjonalitet. En bruker (som ikke vet at grensesnittet bare er et tomt skall) skal utføre en oppgave og på bakgrunn av aktivitet i skjermbildet utfører en "wizard" fiktive systemendringer.

Hva er blogging egentlig?

2005-04-13T22:32:00.000+02:00

Nå har jeg blogga en stund, og jeg har skrevet noe interessant og en hel masse uinteressante ting i bloggen min. Men hva er egentlig en blogg? Og hvorfor blogger folk? Ordet Blog kommer fra uttrykket Web Logg, som ble til weblogg og deretter til blogg. En som skriver en blogg er en blogger. Som blogger bruker jeg nettet til kontakt og kommunikasjon. Bloggen kan være som en dagbok, eller det kan være et medium for læring og kommunikasjon. For mange er blogging en slags dagbok på nettet- en hjemmeside uten at jeg behøver å bygge den selv. Mange blogger tankenen sine, som en dagbok, noen blogger meningene sine (noen har ganske sterke meninger som de bare må formidle til verden) Denne bloggen har blitt brukt til innlegg av tildels faglig karakter, mye om html og css, noe om analyser, noe om brukertesting. Jeg skulle skrevet en post om farge og farvelære, men jeg var på seminaret den 12, og jeg syns ikke det var så interessant.

Blogging kan brukes til mange formål, som for eksempel å dele kunnskap (huin105.blogspot.com), som journalistisk medie, personlig dagbok, læring, sosial markedsføring, fortellinger og flere. Fordelen med bloggen er at alle som har tilgang til Internett kan lage en, alle kan skrive det de vil så fremt det holder seg innenfor lovgivning, ideer kan publiseres fritt og leses av alle, og det spiller ingen rolle om det er Jørgen Hattemaker eller Kong Salomon som er opphavsmann.

Det finnes mange ressurser for bloggere og om blogging på nettet, dette er de jeg liker aller best:
MortyBlog
Zeldmans blogg

Endringer i bloggmalen

2005-04-10T10:55:00.000+02:00

Jeg har endret bloggmalen endel. Jeg er tilhenger av enkelhet, og har valgt en hvit bakgrunn, og endret font- og lenkefarge til blått. Syns det er vanskelig å få oversikt over alle taggene, og har fjernet en hel mengde av de, som iallfall tilsynelatende ikke er i bruk.

Dette var utgangspunktet mitt:

Derfra gikk jeg videre til en variant med mange farger og endel syntaksfeil. Oppdaget at hvis jeg setter font-properties i body-taggen så arver alle underelementer av denne verdiene, og jeg trenger bare å spesifisere attributter der hvor det skal variere fra standarden. Neste utkast så slik ut:

Blogger bruker noen variabler og xml-elementer. Variabelnavnenen på disse er forholdsvis greie å lese, men jeg syns det var vanskelig å lese nøstingen av elementene. $BlogTitle$ viser til variabelnavnet jeg oppgav da jeg opprettet bloggen, og $BlogPreviousItems$ er en array av mine siste poster, begrenset til et gitt antall. Disse variablene kan jeg ikke endre på, og spesielt i $BlogMemberProfile$ finnes noen variabler jeg gjerne skulle hatt tak i. Overalt har jeg oversatt tekst definert i xml-dokumentet til norsk, men i $BlogMemberProfile$ er ikke dette mulig.

Bloggmalen har små variasjoner mellom Opera og IE. Det er disse to nettleserene som er installert på U.Phil, og jeg har foreløpig bare fått testet i disse. Størst utslag gir det seg i #sidebar, hvor jeg har fjernet ul-taggen og erstattet det med en h2-overskrift etterfulgt av en div-tagg. I Opera er disse plassert fint, mens i IE er disse plassert uten luft mellom elementene. Jeg undres på om IE ikke takler <p />, dvs en p-tagg som åpnes og lukkes med en gang. Sinnsykt irriterende.

Jeg får jobbe videre med den i morra, men må si stopp en gang- skal skrive nettstedsanalyse også, og fullføre prosjektet vårt om kroppenmin. (ikke min kropp altså :D)

Editering av blog-css'en

2005-03-31T20:07:00.000+02:00

I kveld har jeg jobba med blogger sin templatefil. Jeg har endret bakgrunnsbilde, bakgrunnsfarge, tekstfarge og noen marger og padding. element-navn for bakgrunn er background. Jeg kan, slik som med mange andre elementer ta en "gruppeselektor" og tilordne alle verdiene som har med bakgrunn å gjøre i samme jafs. Bakgrunnsbildet krever en url. Denne url'en er i denne css'en en absolutt url, dvs referanse til et bilde som kan ligge på en annen maskin. Denne gangen var det mappa mi public_html på rasmus som inneholder bilder. Videre sier marger noe om hvor langt fra andre elementer elementet mitt skal plasseres, padding sier om hvor langt fra ytre kant av elementet innholdet skal begynne.

Siden ser ikke særlig bra ut (foreløpig), men klokka er seint og jeg har vært her siden elleve i formiddag.

kroppenmin.info

2005-03-29T09:41:00.000+02:00

Vi har begynt å arbeide med kroppenmin.info. Vi har laget sitemap og bestemt kategoriseringen av nettstedet. Hanne har begynt å tegne og jeg har smått begynt å lage "timeline-grafikk" og skrive tekster.

Jeg har sett to venner av meg implementere et nettsted. Begge har bakgrunn fra ifi, og det overrasker meg hvordan de forkaster alt de har lært om kravspec og avgrensning og istedet hiver seg rett ut i programmering. Riktignok forstår jeg kundens behov for å se resultater raskt, men i mitt hodet blir designen mer gjennomtenkt og helhetlig hvis man har... ja nettopp en gjennomtenkt tilnærming. Hanne har vært med på implementering av et nettsted tidligere og hun også ser nytten av gjennomarbeidet analyse i forkant. Jeg tror at hvis alt er tenkt på forhånd tar det ikke lang tid å sette elementene sammen.

Forøvrig har jeg laget en blog for kroppenmin.info, og den finnes på kroppenmin.blogspot.com

Fullstendig kravspec

2005-03-16T00:48:00.000+01:00

Gruppa har diskutert om vi ønsker å lage en fullstendig kravspec for prosjektet før vi starter med kodingen. Hanne har vært med på et tilsvarende prosjekt (iallfall implementasjon av et webprosjekt) og det kan være spennende å høre hva hun har å si

Tekstanalyse

2005-03-12T15:14:00.000+01:00

med utgangspunkt i utdrag fra boken Metodebok for mediefag (Larsen 2002)

Når man skal analysere eksempelvis et nettsted, en film, en opptreden, en tale, kan man bruke tekstanalyse. I denne sammenheng er begrepet "tekst" utvidet til å ikke bare gjelde skrevne objekter, men i henhold til semiotikkens utvidede tekstbegrep (Larsen 2002) er også stillbilder, levende bilder, lyd og musikk å anse som tekst. Denne utvidelsen av tekstbegrepet stammer fra den sveitiske lingvistikeren, Ferdinand de Saussure, som mener at all kommunikasjon foregår ved hjelp av tegn(Larsen 2002). De Saussure sier videre at tekstbegrepet har to sider, en uttrykksside og en innholdsside, hvor uttrykkssiden er tegnet eller uttrykket (slik jeg forstår dette, er dette for eksempel bokstaver, ord i en tale, toner i et musikkstykke), og innholdssiden er selve betydningen av uttrykket. Forholdet mellom uttrykk og innhold er konvensjonelle. Dette kan eksemplifiseres ved at ordet "sol" ikke har en intuitiv betydning gitt av ordets uttrykk, men at vi - på grunn av en sosial enighet - har gitt ordet dets betydning.

Semiotikk er betegnelsen på tegnlære etter en amerikansk filosof, Charles S. Pierce og semiologi er gitt opphav fra den allerede nevnte de Saussure. I de Saussures semiologi får et tegn en betydning når man ser det i sammenheng med tegnets relasjon til andre ord. Eksempelvis får ordet "novelle" mening sett i sammenheng med "roman", ordet "mann" i forhold til "kvinne". I semiotikken har betydningen to nivåer, det denotative og det konnotative. Denotasjon betyr den umiddelbare første betydningen mens med konnotasjon menes en tilleggsbetydning. Eksempel her kan være et fotografi av "twin towers" (tvillingtårnene i World Trade Center) i New York, USA, hvor fotografiet denoterer en skyskraper med to tårn, mens konnotasjonen kan være 11.september, hvor tvillingtårnene falt som følge av terrorangrep, og for mange er dette forbundet med lidelse, død, sinne og sorg. Konnotasjoner er kulturavhengig og avhengig av "eyes of the beholder" (ibid.).

Det er vanlig å dele tekster inn i sjanger og diskurstype. En sjanger klassifiserer noe, her en tekst, med andre objekter som har lignende karakteristika. Eksempelvis kan dette være sjangeren "skrekkfilm", "reklamenettsted", "novelle" eller "boy band pop". En sjanger har knyttet til seg en rekke forventninger, og hvis disse blir innfridd kan en tekst tilsies å tilhøre en gitt sjanger. Dette kalles en sosial kontrakt og brukes til å beskrive forholdet mellom sender og mottaker av en sjanger (Larsen 2002). Sjangeren er da en sosial institusjon, dvet vil si at den er knyttet til retningslinjer og praksis for hvordan objekter av en gitt sjanger skal være utformet, og disse er akseptert både av sender og mottaker. I en sjanger snakkes det om fire aspekter, 1) det semantiske - det teksten omhandler, 2) det uttrykksmessige - sjangerens materielle form (eks skrift, lyd og bilde) og stil. Stil er det som skiller objekter av en sjanger fra hverandre. Videre snakkes det om 3) det syntaktiske - som angir i hvilken rekkefølge elementer (eks tekst, logoer, bilder, lyder) opptrer og 4) det pragmatiske - som omhandler hensikt og intensjoner og bruk av en tekst av en gitt sjanger. Her tilhører også hvordan en tekst blir formidlet. (Larsen 2002)

Et annet nivå av en sjanger er diskurstype. Språkforskere deler diskurstyper inn i tre hovedtyper; beskrivende, fortellende og argumenterende (Chatman 1990). En beskrivende tekst vektlegger forbindelser mellom elementene som omhandles. En fortellende tekst vektlegger tidsmessige og årsakssammenhenger mellom elementene mens en argumenterende diskurstype forsøker å overbevise mottakeren om et synspunkt. Et eksempel her kan være i reklame, hvor reklameskapere i svært mange tilfeller spiller på menneskers (mottakerne av reklamebudskapet sitt) ønske om lykke, skjønnhet og evig liv - "Hvis du bruker denne sjampoen her så - "

Når det gjelder tekstanalyse, finnes det ingen allment akseptert sjekkliste eller fremgangsmåte som angir hvordan analysen skal foretas. Hvordan man gjennomfører en slik analyse er avhengig av hvilken tekst som skal analyseres og egenskapene ved denne. Tekstanalysen må ha et formål, og en problemstilling må defineres: "Hva er det jeg ser etter når jeg analyserer denne teksten". Dette kan enten være knyttet til 1) uttrykksmessige forhold, som forhold mellom tekst, bilder og lyd i en reklamefilm, eller 2) innholdsmessige forhold - eksempelvis hvordan en bestemt gruppe mennesker blir fremstilt i et bestemt medium -
for eksempel studiet av hvordan innvandrerungdom blir fremstilt i norske aviser. Videre kan det være 3) teksten sett som historisk dokument, (hvordan har fremstillingen av ungdom på film i 50-årene, 4) estetiske og/eller filosofisk orientert refleksjon, hvor teksten brukes som utgangspunkt for en refleksjon over vår væren eller moral, eller 5) andres eller egen fascinasjon - for et bestemt medium/sjanger. Eksempel på dette kan være hvorfor noen tv-serier appellerer til bestemte kjønn eller aldersgrupper.

Når man skal analysere en tekst tar man utgangspunkt i det som finnes i teksten, aldri forhold som ikke kan besvares ved teksten alene. Tekstanalyse er å "plukke teksten fra hverandre gjennom å stille spørsmål til den, [...] (og om) å sette den sammen igjen på en ny måte som gir analytikeren og analysens lesere økt forståelse for teksten på et eller annet vis" (Larsen 2002). Når en tekst analyseres tar analytikeren, i følge hermeneutikken (tolkningslæren) med seg en ballast av kulturelle og historiske betingelser (ibid). Hermeneutikken kaller disse fordommer, og det er ikke mulig å frigjøre seg fullstendig fra disse. Det er, i følge hermeutikerene, verken nødvendig eller ønskelig, siden det er på bakgrunn av denne ballasten at en analytiker kan tolke teksten (ibid).

En tekst er formidlet gjennom et medium og et medium har spesielle kjennetegn. For eksempel er en webside ment for å vises på en skjerm, mens en bok er materiell og kan holdes i hånden. En tv-sending kan forutsette en passiv mottaker, mens et annet nettsted kan ha høy grad av interaktivitet med sine brukere. Eksempelvis kan en roman, en tv-serie og et nyhetsinnslag omhandle samme emne, men fremstilles forskjellig og ha forskjellig betydning. En tekstanalyse må dermed sees i kontekst av hvilket medium som benyttes (Larsen 2002).

En tekst inngår i en eller flere kontekster, og det er vanlig å skille mellom en nær og en videre kontekst. Hva som defineres som nær kontekst er avhengig av teksten som analyseres. Eksemplet som Larsen (årstall) bruker er en avisartikkel, hvor han viser at en nær kontekst er selve avissiden med tilhørende elementer som bilder, overskrifter, andre artikler, plassering av elementer osv. Med vid kontekst menes når, og hvor teksten ble produsert og mottatt. Den omfatter også tekstens brukssammenheng. En beskrivelse av teksten er viktig i en tekstanalytisk sammenheng, og denne henger sammen med formålet med denne. Likevel, sier Larsen, at det er viktig at "beskrivelsen bør være styrt av problemstillingen, fokusert mot det tekst- og mediespesifikke ved teksten og være informert av relevante teoretiske begrep" (Larsen, 2002: 73). Hvilket teoretisk perspektiv en analytiker har på analysen, har også betydning for beskrivelsen av en tekst. Beskrivelsen har forskjellig fokus om det er en semiotisk, en retorisk eller en narratologisk analyse. Hvordan budskapet formidles er av interesse i en tekstanalyse. Larsen sier at teksten har en stemme, som er karaktertrekk i en tekst eller hvordan teksten er organisert, hva analytikeren tror er formidlerens intenderte og implisitte mottaker og hvordan formidleren forsøker å nå disse. En intendert mottaker er også tekstens målgruppe.

Alle tekster har et tema. I følge Larsen definerer Jostein Gripsrud ordet tema som "en motsetning mellom to verdier eller verdiladde størrelser, som teksten så å si arbeider med" (Larsen, 2002: 76). Et tema behøver ikke være lett å identifisere, siden et tema, i følge Gripsrud, kan befinne seg på det latente betydningsnivået, og avdekkes gjennom motsetningsforhold i teksten. Avdekking av tema i en tekst er avhengig av tolkning. Denne tolkningen kan i tillegg til å være en del av teksten isolert fra omverdenen også defineres utifra historisk og sosial kontekst (ibid.).

Denne bloggposten er basert på kapittel fire fra boken "Metodebok for mediefag" av Helge Østbye, Knut Helleland, Karl Knappskog og Leif Ove Larsen. Når jeg skal skrive en nettstedsanalyse som en del av mappeinnleveringen min tar jeg utgangspunkt i dette kapittelet og en artikkel av Ida Engholm i boka "Digitale Medier". Jeg er fremdeles ikke sikker på hvilket nettsted jeg skal skrive om. Lurte en stund på VW.no (VolksWagen), siden jeg falt litt for argumentasjonen som reklamefolkene hos VW brukte da de skulle introdusere folkevogna i USA - landet hvor alt skal være stort. De argumenterte på følgende måte: It makes your house look bigger! Jeg syns det er genialt, og i følge Ingebrigt Steen Jensen, i hans bok "Ona Fyr", funket det som juling.

Det er mange nye, og ganske uvanlige ord i dette bokutdraget. Eksempel er "konnotasjon" og "denotasjon", "hermeneutikk", "semiotikk", "narratologi", "diskurs" med flere. Disse tror jeg neppe er en del av vårt felles språkarv for fremmedord, siden disse ordene glimrer i sitt fravær i fremmedordboka mi. Og jeg har aldri forstått de akademiske kretsers hang til utstrakt bruk av fremmedord når vi vet at overdreven benyttelse av et avansert vokabular og innfløkt setningsstruktur resulterer bare i at den kognitive kapasiteten reduseres og de enkle og ukompliserte ordene er, når de anvendes i en adekvat kontekst, de eneste som står igjen i hjernens lagringsrom.

Sitemap

2005-03-12T11:44:00.000+01:00

Førsteutkast til sitemap for nettstedet. Vel, egentlig er det andreutkast, førteutkast forekom i all hast på papir, men dette vil forhåpentligvis gi oss litt oversikt over planene for sida.

kroppenmin.info

2005-03-11T15:42:00.000+01:00

Jeg fikk plutselig en glimrende ide midt på natten.. Hvorfor ikke lage et nettsted som kan tilfredsstille nysgjerrige barn og voksen med fakta om kroppen vår? Ingeborg likte ideen og vi hadde en brainstorming i håp om å finne gode ideer.
Vi var litt få i gruppa, så nå har vi fått med Arild og Hanne.
Tror dette blir dødsgøy

Ideér

2005-03-11T08:44:00.000+01:00

Her er en foreløpig liste over idéer vi har kommet opp med til nettstedet kroppenmin.info. Om inspirasjonen slår til er det bare å utvide lista.

* Sitater fra barn
* Rare fakta om kroppen
* Vi er alle forskjellige
* Timeline (Fra fødsel til død)

Bestilling av domene

2005-03-11T07:43:00.000+01:00

Ingeborg og jeg opprettet domenenavn hos et dansk firma som tilbyr gratis domenenavn og url-forwarding, dot.tk. Tk- domener peker egentlig bare til et annet nettsted, for vår del var det på humanistisk informatikkserveren. Vi forsøkte oss litt med å ha .tk- domene, men jeg likte ikke måten domene håndterte sideendringer. Uansett hvilken side jeg forsøkte å aksessere så stod det alltid kroppenmin.tk i adressefelte, og jeg måtte alltid følge en link fra indexsiden for å få lov å vise den. Dette syns jeg var en stor begrensning, syns at en bruker skal få navigere dit han vil, også ha muligheten til å poppe inn i nettstedet på uante måter. Jeg liker deen om at en url skal være informativ og enkel å huske. Kroppenmin.tk var forsåvidt det, men siden den håndterte adressering av sider så dårlig og www.huin.uib.no/~sha015/kroppenmin/ er en vanskelig adresse, gikk jeg igang med å bestille domene. Syns at kroppenmin.no var et greitt domenenavn, men av en eller annen merkelig grunn er .no- domenene dobbelt så dyre som andre. Falt tilslutt for kroppenmin.info, også fordi dette er et nettsted med nettopp informasjon, og dessuten likte jeg ikke biz, com og co.uk. Jeg googlet masse, men syns det var vanskelig å finne en "foretrukne leverandør" Greitt nok at domene er gratis, men webhotellet kostet en formue og etableringen et lite norsk statsbudsjett. Noen hadde dyre domener og bortimot gratis hotell (billigste jeg så var en krone) men totalprisen var bortimot den samme, rundt 500 kr. Jeg fant til slutt myWebHost.no som i tillegg til å tilby domene til en okay pris også tilbød dyndsn- tjenester bortimot gratis. Jeg har nå bestilt domene kroppenmin.info og hoster den selv hjemme på maskinen min, pingu.

Det jeg ikke tenkte på er at jeg skulle flytte og at linja mi er nede. NextGenTel opererer med 6-8 ukers flyttetid, men linja er iallfall oppe igjen til 27.mai, og det er vel det viktigiste. I mellomtida kan vi bruke huin- serveren.

Vurderer å kjøpe et webhotell også, koster meg rundt 300 kr året, og det kan jeg leve med. Da jeg jobba med webprogrammeringsoblig i fjor hadde jeg siten på serveren min hjemme, og det var ikke problemfritt. Ved en anledning hadde jeg skifta ip- adresse midt i sensurperioden og en annen gang hadde maskinen falt på grunn av strømbrudd. Da er det like greitt å slippe slike bekymringer med å la noen andre ta ansvar for hostingen.

Må diskutere det med gruppa, mulig de syns at det egentlig er helt teit å ha eget domenenavn

Nettstedsanalyse

2005-03-09T12:34:00.000+01:00

Vi har snakket litt om nettstedsanalyse på forelesninger, om hvordan alt kan sees på som tekst. Dette er en helt ny tilnærming for meg, og jeg sliter litt med å se et bilde som tekst, lyd som tekst og et helt nettsted som noe som kan utføres tekstanalyse på. Slik jeg ville analysert et nettsted ville jeg feks sett på bruk av grafikk, bruk av teknologiske muligheter, hvordan designeren får frem sitt budskap ved å understøtte teksten i nettstedet med bilder, farger og elementplassering. Videre ville jeg sett på teknologisk utforming, om det er statiske eller dynamiske sider, hvilken teknologi som blir brukt.

Jill snakket om denotasjon og konotasjon, i betydningen av "hva som sies/ vises" og "underliggende budskap i det som skrives/ vises" Eksempelvis kan bilde av barn i afrika med store øyne og minst like store mager denotere nettopp barn i afrika med store øyne og minst like store mager, mens konotasjonen kan være "sultne barn i afrika har det ikke så bra og vi som verdensborgere bør hjelpe NÅ" Dette spiller da på patos, det vil si at budskapet som sendes er gjort med forsøk på å vekke medfølelse hos leseren/ tilskueren. Annen retoriske virkemidler kan være å spille på logos: Du bør sende alle pengene dine til Røde Kors, siden vi har et velfungerende hjelpeapparat og personell til å skape en bedre fremtid for barn i andre verdensdeler eller etos som kan spille på etikk og moral, feks "det er din plikt som medmenneske å hjelpe de som ikke har det så godt"

Jeg lurer på om jeg blander litt terminologi her :(

Jeg har hue ned og beina opp

2005-02-28T23:41:00.000+01:00

Var på forelesning i dag, snakka om semiotikk og ethso, patos og logos. Fine ord.
Hue mitt er litt bortreist, jeg skal flytte.. to kilometer herfra- iskalt gammelt hus, som i sin tid huset en barneskole- hvor mine barns oldemor var elev. Men jeg har egentlig ikke tid- info211 skal innleveres om halvannen uke, databaseoppgaven er kommmet ut, jeg må skrive en nettstedsanalyse i helga og begynne å tenke på prosjektet. Siste er ikke så viktig, men greitt å ha i bakhodet. Neste helg er eneste blant fire pr mnd hvor jeg har frifri og egentlig kunne jeg tenkt meg å gått ut og drukket Ingeborg under bordet. Det er et rotterace og jeg er egentlig mest sliten og har lyst å hoppe av hele skolen. Kommer ikke til å gjøre det, men når jeg dras i alle retninger blir det av og til for mye. Fine med flyttinga er at jeg blir offline på ubestemt tid

Gleder meg til jeg får et liv

Bakgrunnselementer

2005-02-24T00:44:00.000+01:00

Man kan spesifisere en bakgrunnsfarge eller et bakgrunnsbilde i css. Dette kan være gyldig for både body-, div eller p-tagger. Bakgrunnsfarge bruker attributtet background-color mens bakgrunnsbilde bruker attributtet background-image etterfulgt av en url til kildefilen. For bakgrunnsbilde kan man spesifisere hvordan bildet skal vises, enten som repeat, no-repeat, repeat-x eller repeat-y.

Bilder- rettigheter og personvern

2005-02-18T23:50:00.000+01:00

Vi har snakka litt på forelesninger og seminar om billedbruk i forhold til publisering på nett. Jill sier at alt som legges ut på nett automatisk har copyright med mindre det faller inn under andre lisenstyper (feks Creative Commons [..]) Eller den som har skrevet teksten, tatt bildet osv har vært død i.. la oss si 70 år.

Jeg surfa litt rundt på måfå i dag, og bumpa borti Lars Jacob sin site (Lars er han som alltid er overstadig full på ifi- fester) Anyway.. han linker til en dude.. dude har et billedarkiv og der finner jeg dette bildet

Så blir jo spørsmålet: Er det copyright på dette bildet når dude (la oss for enkelhets skyld kalle han Espen Askeladd).. når Espen Askeladd legger ut et bilde av folk uten å ha spurt om lov? Bildet er nemlig av meg og Ingeborg og ingen har spurt meg iallfall om å få lov å publisere dette.

Hmmm, dette må jeg spørre Jill om ved første anledning
Dette er vel relevant: http://www.aftenposten.no/nyheter/nett/article925789.ece

Sammenslåing av elementer.

2005-02-17T12:35:00.000+01:00

I blokkelementer kan man, når det gjelder kantlinjer (border), marger (margin), padding (og flere) kan man deklarere enkeltverdier for henholdsvis topp, høyre, bunn og venstre. I et div-element kan marger kan eksempelvis deklareres slik:

div {
margin-right: 2%;
margin-left: 10%;
margin-top: 2%;
margin-bottom: 5%
}

En enklere måte er å slå alle disse sammen under betegnelsen maring og oppgi verdier for henholdsvis top, right, bottom og left slik:

div { margin: 2% 2% 5% 10% }

Dette gir mindre kode. Det samme kan gjøres med alle attributter for bakgrunn (background), kantlinjer og flere. Hvis man skal ha kantlinjer rundt hele elementet og disse skal være like spesifiseres verdier for henholdsvis tykkelse, type og farge. Eksempel er border: thin solid red, som gir en tynn, heltrukket rød kantlinje rundt hele blokkelementet.

Selektor

2005-02-16T00:39:00.000+01:00

Den enkleste måten å definere css-regler på er å endre visningsmåten for html-tagger. Eksempel kan være overskriftene h1 til h6. Hvis jeg vil at h1 skal være blå og h4, h5 og h6 skal være lilla må jeg lage regler som sier dette. For h1 deklarerer jeg at color skal være blå slik: h1{ color:blue } mens jeg kan gruppere elementer som skal ha samme egenskaper adskilt med komma, slik jeg gjør med overskrifter h4 til h6:
h4, h5, h6 { color: purple }

Vi kan også definere våre egne selektorer. Eksempelvis ønsker vi å flere steder vise tekst med veldig liten skrift og gul skriftfarge. Da kan vi lage en klasse (class) som vi kan kalle "liten". En klassedeklarasjon starter med . (punktum) slik:
.liten{
font-size:0.75em;
color:yellow
}

Her ser vi at klassen "liten" har skriftstørrelse 0.75em. Em er en relativ måleenhet som angir en tekststørrelse lik bredden av bokstaven stor M av gjeldende fonttype.
Andre måleenheter er ex, som angir tekststørrelse relativt til høyden for bokstaven x i gjendende skrifttype. Denne er omtrent halvparten så stor som em.
Videre har vi px, som angir skriftstørrelse i absolutt størrelse. Det er ikke god praksis å angi absolutte størrelser siden en bruker av forskjellige årsaker ønsker å forstørre eller forminske teksten på siden, og når denne er oppgitt i absolutte størrelser er ikke dette mulig.
Vi kan også bruke % (prosent), som angir hvor stor skriftstørrelsen skal være i forhold til gjeldende skrifttype.

En id-selektor deklareres ved å skrive # (firkant, skigard) foran. Id kan som sagt kun brukes på unike elementer i et html-dokument.

Blokk-elementer er div- og p-tagger. Disse genererer en rektangulær elementboks som beskriver hvor stor plass elementet skal ha. Plassering av disse elementene kan være absolutt (absolute), relativ (relative), statisk (static) eller fast (fixed). Attributter for posisjonering er "margin" og "padding", mens bredde og høyde settes av respektiv "width" og "height". Elementer med relativ plassering posisjoneres etter hvor elementet ville vært plassert hvis det hadde fulgt vanlige float-regler.

Det er en lykke i livet...

2005-02-15T23:11:00.000+01:00

som ikke kan vendes til lede:
Å ha en nyinstallert laptop på fanget
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent,
da du skjønte dette.

Det tar en dag å installere alt på nytt.. og hvorfor har ikke jeg SP2 på cd *sukk*

CSS

2005-02-15T20:38:00.000+01:00

I et HTML-dokument kan man definere formatering for elementer direkte i HTML-koden. Dette er en løsning som gir mye kode, siden eksempelvis font-color, font-size og text-alignment må oppgies for hver gang vi vil endre disse. Mye kode gir høyere nedlastingshastighet. Løsningen er å bruke css (Cascading Style Sheet) Ved å bruke css kan skille formatering fra strukturering. Når vi har definert verdier for en tagg, for eksempel font-color, font-size og text-alignment er det dessuten enkelt å endre dette. I stedet for å endre alle steder attributtet font-color opptrer kan man endre kun i css-en og endringene gjenspeiles i HTML-dokumentet. For å lage et stilark trenger man en teksteditor (se en tidligere bloggpost) og filen lagres med filendelser *.css.

En css-regel består av en selector (taggen som vi vil endre), et attributt og en verdi. Det er også mulig å definere sine egne selectorer, da enten av typen class eller id. Et id-element må være unikt i et dokument mens et class-element kan opptre flere ganger. Syntaksen for en css-regel er

selektor { attributt: verdi }

hvor selector kan for eksempel være font-taggen, attributtet kan være color og verdien kan eksempelvis være blue.

Det finnes tre måter å lage stylesheet på, en: Internt stylesheet, to: inline style innenfor en tagg og tre: eksternt stylesheet.

Et eksternt stilark hentes inn i html-dokumentet med å legge til følgende linje i head-taggen:
<link rel="stylesheet" type="text/css" href="sti/min_stil.css"> .
Fordelen med eksterne stilark er at man kan benytte samme stilark til mange forskjellige HTML-dokumenter, og endringer gjort i stilarket gjenspeiles i dem alle. Hvis man bare skal lage en nettside er det ikke nødvendig med et eksternt stilark, men man kan lage et internt stilark. Internt stilark defineres i head-taggen i HTML-dokumentet med taggen style. Siden gamle nettlesere ikke har støtte for css legger vi til en kommentar slik at disse eldre nettleserene oppfatter dette som en kommentar og ignorerer dette.
En intern stylesheetdeklarasjon kan være slik:
<style type="text/css">

</style>

Et inline stilark defineres innenfor den taggen man vil skal endres. Eksempel kan være en p-tagg, hvor man vil at skriften skal være courier, fet og tolvpunkts og tekstjustering skal være høyrejustert. Da kan man definere dette direkte i p-taggen, ekempelvis slik:

<p style="font-face:courier; font-size:12pt; text-align:right">

Stilark opererer med presendens (dvs rekkefølgen de er gyldig i) Høyest presendens har inline stylesheet, dernest følger interne stilark, eksterne stilark, brukerdefinert visning og til sist browser default. Et inline stilark kan brukes hvis man har et element som alltid skal være likt bortsett fra ett sted. I stedet for å definere en helt ny css-regel kan man overstyre den eksisterende med en inline stilregel.

Skjemaer

2005-02-14T15:26:00.000+01:00

Det er mulig å lage skjemaer i et html-dokument, og ved å ta i bruk enten epost eller serverside scriptingspråk er det mulig å behandle slike data. Eksempel på et skjema som kan være relevant er registreringsskjemaer eller spørreundersøkelser på nett.
Et skjema opprettes ved hjelp av form-taggen. Denne avsluttes. Deretter må man legge til rette for brukerinnput. Dette gjøres ved hjelp av taggen input. For innskriving av tekst er attributtet text, mens andre kan være password, radio og checkbox. Det er også mulig å vise nedtrekslister som lar en bruker velge mellom forhåndsdefinerte alternativer. Til dette brukes taggene select og option. For å kunne sende skjemaet må metoden for å overføre dataene bestemmes. Alternativene her er post og get. For å kunne sende skjemaet av gårde må man også ha en knapp for å sende. Denne lages med input type submit. Knapp som nullstiller skjemaet igjen er input type reset. Attributtet value bestemmer tekst på knappene.
Det finnes flere input typer enn disse, og de kan du lese mer om på W3C's skolen for skjema
Et skjema kan se slik ut:

Lenker

2005-02-14T08:24:00.000+01:00

Ved hjelp av hyperlenker kan en bruker navigere fra et dokument til et annet eller mellom forskjellige steder i samme dokument. En hyperlenke kan enten være tekstlig eller for eksempel et bilde. Hvis en tekst brukes om lenke bør ikke lenketeksten være for lang. Mange nettsteder bruker lenketekst "les her". Slike lenketekster bør unngåes og teksten bør helst være beskrivende for den neste sidens innhold. Taggen for lenker i HTML er a for anchor. A-taggen har attributtene href, som angir url (adresse) til dokumentet det lenkes til, videre skal det ha et title-attributt for å validere. Title-attributtet vises som en gul lapp når cursor beveger seg over lenken. Dette attributtet kan inneholde informasjon om den koblede siden, som for eksempel tittelen på websiden og detaljer om hva slags informasjon som finnes på den koblede siden. Videre har a-taggen noen valgfrie attributt. En av de er target, som angir hvordan det nye dokumentet skal åpnes. Er target="blank" åpnes den lenkede siden i nytt vindu.

For en bruker på nett er det viktig å vite hvor han er, hvor han har vært og hvor det er mulig å navigere. Som standard er lenker som ikke er besøkt blå mens besøkte lenker er enten røde eller lilla. Det er mulig å definere sine egne farger på hyperlenker, og da er det viktig å gjøre brukeren klar over hva som er lenker, hvilke som er besøkte og hvilke som ikke er det.

Eksempel på a-taggen i bruk:
<a href="last_page.html" title="Den siste siden på Internett. Anbefales hvis du er lei surfing" target="blank">Den siste siden på internett</a>

Hvordan dette vises i en nettleser illustreres under:

Et bilde kan også være lenke. Da må img-taggen plasseres innenfor a-taggen slik:
<a href="bildeside.htm" title=""><img src="images/mitt_bilde.jpg" alt=" billedlenke"></a>
På illustrasjonen over ser vi at mitt_bilde.jpg er blitt lenke ved at bildet har fått en blå kantlinje rundt. I dette tilfellet er det obligatoriske title-attributtet i a-taggen tom, mens bildets alt-tagg har fått verdi.

Det skilles mellom absolutte og relative lenker. En absolutt lenker er hvor hele dokumentstien eller url er oppgitt. Hvis jeg skal lenke til et annet nettsted bruker jeg absolutte url'er, eksempel slik:
<a href="http://www.vg.no" title="Lenke til VG sine sider">VG</a>.

Jeg kan også bruke absolutte lenker til dokumenter lagret på min egen disk. Eksempelvis kan jeg ha en fil lagret et annet sted enn under dokumentroten til nettstedet mitt. Da kan jeg vise dette ved å oppgi full sti, eksempelvis slik:
<a href="/user/home/sivh/filer/en_fil.html" title="Fil med absolutt sti">En lokal fil</a>

Relative lenker tar utgangspunkt i rotnivå på nettstedet mitt. Hvis jeg har rotkatalogen "nettsted" med undermappen "text" og skal lenke til filer der beskriver jeg den relative stien med katalognavn etterfulgt av filnavn, eks "text/min_tekst.html". Skal jeg lenke til en fil et nivå høyere enn filen jeg arbeider med bruker jeg to prikker (..) for å vise at jeg går opp et nivå, eksempel "../annet_nettsted/min_fil.html"

Font-taggen

2005-02-13T00:07:00.000+01:00

Font-taggen inneholder formatering av tekst. Dette settes ved å gi verdier til attributtene color, size og face.

Color-attributtet bestemmer skriftfargen. Hvis attributtet ikke er satt vil nettleseren bestemme hvordan skrift-fargen skal være. Fargeattributter kan enten bestemmes ut i fra seksten ferdigdefinerte farger, som kan skrives tekstlig. Eksempel på dette er <font color="blue"> Andre lovlige verdier er blant annet "black", "yellow", "red", "green" og flere. Det andre alternative er at color bestemmes ut i fra et sett med rgb-farger, som skrives som en hexadesimal med verdier for fargene rød, grønn og blå. Hvordan disse blandes sammen avgjør hvilken farge som produseres. Det finnes 256 websikre farger. At en farge er websikker vil si at den er tilnærmet lik i alle de forskjellige nettleserene. En hexadesimal farge er bygget opp av seks siffer fra 1-9 og A- F. De websikre er hvor sifferene er delelig på 0, 33, 66, 99, cc og ff.

Size-attributtet bestemmer hvor stor skriftstørrelsen skal være på nettsiden. Hvis attributtet ikke er satt gjelder det samme regel som for font-color- at nettleseren bestemmer. Size-attributtet kan være enten et tall fra 1 til 7, eller i prosent av standard skriftstørrelse for klientmaskinen, målt i em, ex eller fastlåst størrelse i antall pixler. De forskjellige skriftstørrelsene vises nedenfor.

Face-attributtet bestemmer hvilken skrifttype teksten på nettsiden skal vises med. "Times New Roman" er en serif-skrifttype som er vanlig å bruke. At det er en serif-type vises med at det er små "krøller" på bokstavene, eksempelvis på bokstaven "s". En sans-serif-type er en skrifttype uten disse "krøllene". Arial og Verdana er eksempel på slike skrifttyper. Det er fornuftig å holde seg til skrifttyper som er installert som standard i forskjellige operativsystem. Både "Times New Roman", Arial og Verdana er eksempel på dette. Hvis man bruker en atypisk skrifttype og brukeren som ser nettsiden ikke har denne installert vil en av standardskrifttypene bli vist i stedet. Dette kan gi et helt annerledes og i mange tilfeller ganske merkelig resultat. Det er også mulig å gruppere skrifttyper i "family", hvor serif-typer og sans-serif-typer grupperes sammen. Eksemel på dette er <font family="Arial, Verdana, sans-serif"> Denne taggen sier at skrifttypen skal være Arial hvis denne er installert, hvis ikke brukes Verdana, og hvis ikke den heller er tilgjengelig skal en hvilken som helst sans-seriftype brukes.

Forskjellige skriftvarianter vises nedenfor:

Selvfølgelig finnes det flere skrifttyper enn det jeg har vist her, men jeg har vist tre hovedgrupper av skrift, sans-serif, serif og monospace.

Overskrifter
For å skille overskrifter fra brødtekst brukes taggen h. Denne er etterfulgt av et tall fra en til seks. Nedenfor vises illustrasjon av de forskjellige størrelsene.

Formateringer
På samme måte som i en teksteditor kan man endre hvordan en tekst vises. Eksempel på dette kan være med fet skrifttype, understrekninger, super- og subskrift og kursiv. Taggen for fet skrifttype er <b>. Understrekninger bruker taggen <u> , subskrift er <sub>, superskrift er <sup> og kursiv er <i> for italic. Alle disse lukkes.

Eksempel på forskjellige tekstformateringer vises under:

Tabeller

2005-02-12T09:24:00.000+01:00

Tabeller har blitt brukt til å strukturere innhold og bestemme plassering av elementer i en webside og også til tabellens egentlige formål ? å vise tabelldata. Taggen for tabeller er table. Denne taggen oppretter en tom tabell uten rader og kolonner. Rader opprettes med tr, kolonner med td. Skal man definere tabelloverskrifter kan man bruke taggen th, som midtstiller teksten og gjør denne til fete typer. Inne i td-taggen skrives tabellens innhold. Det er mulig å lage kolonner som strekker seg over flere kolonner ved å bruke attributtene colspan=?et antall kolonner? på samme måte som man kan få en rad til å strekke seg over flere rader ved å bruke attributtet rowspan. Tabeller kan ha attributtet border, som angir bredden på kantlinjer på tabellen.
Syntaksen for en tabell er:
<table border="1">
<tr>
<th>Tabellinnhold</th>
<th>Mer tabellinnhold</th>
</tr>
<tr>
<td colspan="2">Celle som strekker seg over to kolonner</td>
</tr>
<tr>
<td rowspan="2">Denne cellen går over to rader</td>
<td>Mer tabellinnhold</td>
</tr>
<tr>
<td>Mer tabellinnhold</td>
</tr>
<tr>
<td>Tabellinnhold</td>
<td>Mer tabellinnhold</td>
</tr>
</table>

Denne tabellen er illustrert nedenfor.

Bilder

2005-02-11T16:29:00.000+01:00

Bilder
Et HTML-dokument kan inneholde bilder av typene jpg, gif og png. Hvilken filtype som er hensiktsmessig er avhengig av innhold i bildet. For et detaljert bilde med stort fargespekter kan jpg-formater være passende. Denne filtypen får større filstørrelse enn bilder av typen gif, og tar dermed lenger tid å laste. For bilder med få farger og jevne fargeflater, for eksempel logoer og ikoner kan gif-filformatet være passende. Gif kan vise opptil 256 ulike farger. Filstørrelsen blir relativt liten og filene er dermed kjappe å laste. Gif-formatet kan også vises med transparent bakgrunn, og være av typen interlaced. Interlaced vil si at filen lastes litt og litt og blir gradvis klarere. Ved å bruke interlaced gif-filer kan brukeren få et overblikk om bildets innhold før filen er ferdig lastet. Png (uttales ping) har ikke støtte hos alle nettlesere. Png kan vise like mange farger som jpg, men filstørrelsen blir større enn tilsvarende fil i jpg-format.

Når man skal sette inn et bilde i et html-dokument bruker man taggen img. Videre spesifiseres kilden til bildefilen. Img-taggen skal også ha attributtet alt for at sidene skal validere i henhold til W3C-standarden. Alt-attributtet viser en alternativ når cursor holdes over bildets plassholder, eller som tekst for brukere som ikke ønsker å se bilder på websider. Videre kan img-taggen ha attributter height og width, som bestemmer henholdsvis høyde og bredde av bildet. Imidlertid er det fornuftig å bruke et billedredigeringsprogram for å endre størrelsen på bilder, fordi trass i at bildet ved hjelp av height- og width-attributter kan fremstå som av passende størrelse kan filen som lastes fremdeles være stor. Dette gir da høyere nedlastingshastighet. Attributtene vspace og hspace angir hvor langt fra bildekantene teksten skal plasseres, og align angir hvordan teksten skal flyte rundt bildet.

Eksempel på en img-tag:
<img src="images/mitt_bilde.gif" alt="Bilde av meg" height="200" width="100" hspace="20" vspace="10">

Bruk av img-taggen og demonstrasjon av alt-attributtet vises nedenfor:

På Høyden- klasseprosjekt del II

2005-02-10T14:57:00.000+01:00

Det finnes mange måter å organisere et nettsted på. Hvilken måte som velges avhenger av hvilken hensikt nettstedet har, hva vi ønsker å formidle og hvordan vi ønsker å formidle dette. Grovt sett kan det gjerne deles inn i tre hovedmåter- Hierarkisk navigasjon, lineær navigasjon og fri navigasjon.

Hierarkisk navigasjon
Denne navigasjonsstrukturen baserer seg på at man gjerne har en hovedside som peker nedover til andre sider. Disse sidene kan være oppdelt etter feks et tema, og har du navigert inn på tema 1 kan du ikke hoppe til tema 2 uten å gå veien om hovedsiden. En slik navigasjonsstruktur kan illustreres slik:

Lineær navigasjon
I et nettsted som er bygget opp med en lineær navigasjonsstruktur har man en hovedside, hvor kun siden etter (og etterhvert også siden før) er tilgjengelig. Det er ikke mulig å krysse denne strukturen ved å klikke på linker. Denne formen for navigasjon brukes gjerne hvis designeren har et innhold som er avhengig av å presenteres i en gitt rekkefølge og har en tydlig begynnelse og slutt.

Fri navigasjon
Denne navigasjonsstrukturen baserer seg på tilfeldighet og nysgjerrighet. Sidene har ingen signifikant innbyrdes rekkefølge og brukeren står fritt til å velge blant alle sider i nettstedet helt fritt og alle sider er tilgjengelig fra alle sider til enhver tid. En slik struktur kan virke rotete og følelsen av kontroll, gjenkjennelse og det å finne en "rød tråd" gjennom nettstedet kan være fraværende.

Klassen har laget et kollaborativt nettsted "På Høyden". Dette har resultert i over seksti sider om UiB Campus (og noen andre emner- studenter engasjeres tydligvis av så mangt) Min oppgave var å samle disse sidene og presentere de som et komplett nettsted. Jeg har valgt å vise et kart over Campus og ved hjelp av Dreamweaver laget klikkbare lenker på kartet. Ideelt sett skulle jeg hatt en funksjonalitet ala en hooverlenke, slik at når jeg beveget cursor over et punkt på kartet skulle det "poppet opp" en liten tekstlig presentasjon av linken. Dette kan gjøres i Flash -men siden jeg er blondinebimbo når det gjelder flash står jeg over. Siden kartet er lite og allerede har masse tekst i form av gatenavn (og som jeg ikke ville ta bort siden det gjør det lettere å lese kartinformasjonen) mente jeg at det ikke var plass til å legge mer informasjon på kartet.

Kartet mitt er således uten informasjon om hva man kan finne her, men hvis du beveger musen over vil du få opp alt- tagene, som gir en beskrivelse av hvor lenkene fører til. En slik navigasjonsmåte kan også være et bevisst designervalg: Veldig hipt og trendy og appelerer til nysgjerrigheten hos "det utforskende mennesket".

Lenken til min navigeringsside for Campus.

Metatagger

2005-02-08T20:04:00.000+01:00

Inne i head-taggen kan man skrive metatagger. Metatagger inneholder informasjon om websiden. Metatagger er ikke obliatorisk, men brukes av mange søkemotorer for å indeksere innholdet av siden. De viktigste metataggene er keywords og description. Keywords inneholder søketermer som beskriver innholdet av nettsiden. Eksempelvis kan en metatagg for keywords være slik:
<meta name="keywords" content="html, metatagger, webdesign, tagger">

Når websiden er indeksert kan en bruker som søker på for eksempel Google.com etter ordet metatagg få opp min side i trefflisten.

Videre er metataggen description. Denne er en tekstlig beskrivelse av innholdet i nettsiden, og er på formen
<meta name="description" content="UiB-student skriver en blogg som inneholder bloggposter om html, webdesign, koding av html-dokumenter og mye mye mer. Velkommen!">

Når en bruker søker på for eksempel metatagger og søkemotoren returnerer min nettside vil noen søkemotorer og vise metataggen description, slik at en bruker lettere kan vurdere relevans av siden i forhold til hans informasjonbehov.

Jeg er syk

2005-02-07T13:49:00.000+01:00

og har feber (39.1)
Egentlig er det greitt, for sist gang jeg var syk var i -87
Det var lissom min tur snart anyway

HTML

2005-02-06T14:55:00.000+01:00

En webside er et dokument bestående av tekst, bilder, video, audio og koblinger til andre dokumenter. Disse dokumentene lagres på en datamaskin og vises gjennom en nettleser. En nettleser tolker dokumentet og presenterer det for en bruker. Når vi skal lage websider bruker vi som oftes HTML som markupspråk. Men hva er egentlig HTML? HTML er et markupspråk, standardisert av World Wide Web Consortium (W3C). HTML er basert på SMGL, også standardisert av W3C. XML er også bygget på SGML, men HTML skiller seg fra XML ved at HTML har fast definerte tagger som tolkes av nettleseren på forskjellig vis, mens XML har egendefinerte tagger. En tagg er en slags kodesnutt byttet opp av < og > og en tekst som gir visse egenskaper i midten. Eksempel på dette er taggen for paragraph; (avsnitt) <p>.

Av en eller annen grunn er hvordan setningen "Hello World" skal skrives ut når en nybegynner lærer seg et nytt programmeringsspråk eller som her, markupspråk. HMTL er ikke et programmeringsspråk, siden kodene (taggene) ikke trenger å kompileres, slik det for eksempel gjøres i java.

Formen på et html-dokumenter med frasen "Hello World" skrevet ut til skjerm er som følger;

<html>
<head>
<title> Mitt første HTML-dokument </title>
</head>
<body>
Hello World
</body>
</html>

Dette er det minimum av tagger et HTML-dokument må inneholde. I denne nettsiden ser vi at hele dokumentet starter med taggen <html>. Dette taggen forteller nettleseren at det er et HTML-dokument som følger, og da vet nettleseren hvordan dokumentet skal tolkes og presenteres for brukeren. Html-taggen omslutter hele dokumentet. Etter html-taggen følger <head>-taggen. Inne i head-taggen har dokumentet her en tittel, her ?mitt første HTML-dokument?. Dette er teksten som vises i tittellinjen i nettleseren når siden vises. Head-taggen kan inneholde flere tagger. Disse er metatagger, og hva metatagger er kommer jeg tilbake til i en senere bloggpost. Videre avsluttes head-taggen med </head> En tagg avsluttes med en slash (/) og taggnavn på taggen som skal avsluttes (eks </head>)

Etter head-taggen følger body-taggen. Alt innhold på websiden vises innenfor <body> og </body> Hvordan denne enkle siden blir seende ut i en nettleser ser du nedenfor.

Her Det finnes mange tagger i html, hvor noen beskriver struktur og noen beskriver formatering. Struktur-tagger er for eksempel div-tagger, span og table-tagger mens tagger som beskriver formatering kan være <p>, som beskriver avsnitt, <br> som beskriver linjeskift og <font> som beskriver skrift og skrifttype. Forskjellige tagger kommer jeg tilbake til i en senere blogpost.

Kommentarer
Noen ganger er det ønskelig å skrive kommentarer til websiden jeg holder på å lage. I HTML kan dette gjøres slik:


Alt som står mellom  blir ignorert av nettleseren. Det kan være hensiktsmessig å kommentere koden sin slik at den også er forståelig etter en tid.

Nøsting
Alle tagger som er av typen container, dvs de har en åpningstag og en sluttagg (som html, body mfl) må nøstes riktig for å få valid html-kode. I praksis vil det si at den sist åpnede taggen er den som lukkes først. Eksempel på dette er denne koden;

<html>
<head>
<title> Mitt første HTML-dokument </title>
</head>
<body>
Hello World
</body>
</html>

Her ser vi at den første taggen som åpnes er html-taggen. Denne er også den siste som lukkes. Deretter åpnes head-taggen, så titletaggen og for at head-taggen skal kunne avsluttes må title-taggen lukkes først. Dette kalles korrekt nøsting av tagger.

Dette var intro til html-koding.

Filstruktur

2005-02-06T10:13:00.000+01:00

Filstruktur
Når man skal lage et nettsted oppretter man en rotkatalog. Alle filer som skal være en del av nettstedet kan ligge under denne rotkatalogen rett under roten. Imidlertid kan det være hensiktsmessig å opprette underkataloger og kategorisere filer i disse underkatalogene. Det kan være lurt å ha en katalog for css-filer, bildefiler, mediafiler og tekstfiler.

Doctype

2005-02-06T09:56:00.000+01:00

For at et html-dokument kan validere må det inneholde en doctype-deklarasjon. Doctypedeklarasjonen sier noe om hvilken dtd (document type defintion) dokumentet mitt bruker. En standard doctype-deklarasjon for html 4.01 er slik:

<!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN"
"http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd">

Denne doctypen forteller at dokumentet er av typen html og at jeg bruker html 4.01-standarden. Videre viser den lenke til W3Cs dtd loose. En dtd beskriver strukturen i dokumenter og hvilke elementer dokumentet må ha, kan ha og hvilken rekkefølge disse opptrer.

Standarder

2005-02-05T09:58:00.000+01:00

Om hvilken nettleser eller plattform en brukere som skal besøke min side aner jeg ingenting om. HTML-tagger finnes i stort antall. Noen vises korrekt i IE, andre kun i Netscape Navigator. For at jeg skal være sikker på å ikke ekskludere enkelte brukere eller lage nettsider som ser merkelige ut i forskjellige nettlesere er det fornuftig å holde meg til HTML-standarden gitt av W3C. Denne standarden inneholder et sett med tagger som får omtrentlig samme resultat uavhengig av brukerens nettleser. Når man skal utvikle et nettsted skal sidene helst validere, dvs inneholde korrekt HTML-kode. Det finnes flere gratis valideringstjenester på nett, hvor W3C har laget en. Den finner du på http://validator.w3.org/

Mitt første prosjekt i huin105

2005-02-03T13:25:00.000+01:00

Jeg har sett meg rundt. Jeg har valgt en ting på universitetsområdet som jeg elsker eller hater, som jeg ser hver eneste dag, som jeg ikke kunne klart meg uten, som jeg har opplevd noe rart med eller som jeg undrer meg over.

Jeg har skrevet en kort tekst om tingen jeg har valgt. Jeg har tatt med et bilde av tingen og formattert det for web. Jeg har laget en html- side som inneholder bildet, teksten, en overskrift og to meningsfulle linker til andre studenters ting. Jeg har lagret siden på O- disken min, i public_html mappen, slik at den ligger på web. Jeg skal lage en link i lærerbloggen og dette er linken fra min egen blog.

Jeg har validert siden på http://www.htmlhelp.com/tools/validator/ og etter å ha rettet opp feil validerer siden perfekt.

Tingen jeg har valgt er toalettene på Sydneshaugen Skole, dametoalettet altså, herretoalettet vet jeg ingenting om- tipper de har det mye bedre. Dametoalettet er helt klart en ting jeg har bruk for hver dag, som jeg ikke hadde klart meg uten. Jeg har også opplevd mye rart der, men det hører med til en annen historie. Jeg juger hvis jeg sier at jeg elsker dametoalettet på Sydneshaugen Skole trass i mitt avhengighetsforhold til objektet.

Jeg har laget en liten side i dreamweaver. Dreamweaver er egentlig en wysiwyg- editor, men jeg har jobbet i kodevisning og "hardkodet" hele siden (med untak av DTD-referansen i begynnelsen av dokumentet- jeg anser det som svært lite matnyttig å gå rundt å huske på DTD- referanser)Av bilder har jeg et av et toalett fra India. Jeg skulle strengt fotografert mitt eget, men jeg syns dette bildet så skikkelig ille ut, og min mor lærte meg at jeg aldri skulle ødelegge en god historie med fakta. Jeg har tre linker på sida mi. De har utforming som et bilde hvor alt- tagen er tom. Derimot har bildene et title-tag, som gjør navigeringen for blinde og svaksynte ikke helt håpløst. Jeg har skrevet tekst, en liten frase om hvordan jeg oppfatter objektet jeg skriver om. Jeg har en overskrift. Denne er riktignok et bilde, men er like fullt en overskrift, trass i manglende < h1 > tagger. Til sist har jeg laget navigasjonselementer for de som ikke har sans for å klikke på bilder nederst på siden.

Formateringen av siden er gjort ved hjelp av css. Jeg har definert noen klasser og endret noen standard- tager. Dog kan jeg ikke css (enda) så det finnes uten tvil enklere og mer elegante måter å løse formateringsproblemet på.

Uansett.. resultatet over ting jeg hater på Universitetet kan du se her.

Automatskrift over et bilde

2005-02-03T11:54:00.000+01:00

Dette bildet vekker assosiasjoner hos meg. Jeg bruker en tidsperiode på tre minutter og med håndskrift skal jeg skrive uten å tenke meg særlig større om. Det må legges til at håndskrift er lite egnet til å skrive med annet enn signatur på lånepapirer og etter fem runder à tre minutter har jeg krampe i hånden.

Anyway, dette er mine assosiasjoner:
1 - tanker
Bildet viser en haug med superunge folk som sitter på lab og forsøker å finne ut hva de skal fylle hjemmesiden sin med. Stemningen er trykket, for alle er fullstendig klar over at resten av verden gir fullstendig faen i hvem de er og hva de gjør, og om de har bilde av katta si eller partybilde fra siste sydentur.

2 - Jeg er en forsker
Bildet er tatt på et av universitetets laboratorier. Det viser studenter i dyp konsentrasjon over en akademisk oppgave gitt av faglig ansvarlig. Sett fra et fototeknisk synspunkt er perspektivet spennende. Bildet er tatt med vidvinkellinse for å fange mest mulig av motivet.

3 - En av gjenstandene på bildet har en sjel
Åh nei, åh nei. Ta vekk disse skitne, makrell-i-tomatstinkende fingrene dine fra mine fine taster. Jeg kan ikke forstå hvordan du kan besudle overflaten min og dra meg ned i gørra sammen med deg.
Befri meg fra min lidelse og desinfiser meg etterpå.

4 - Bildet vekker minner
Gardinene på bildet minner meg om en tid jeg forsøker å fortrenge- nemlig hele 80- tallet. Åtti-tallet fremstår for meg som en skikkelig nedtur i menneskehetens historie, hvor smak for både klær, frisyrer, interiør og musikk er så redselsfullt grusomt at jeg blir dårlig. Nittitallet var forøvrig ikke særlig bedre, totusentallet har jeg ikke analysert enda.

5 - Prest holder preken om livet, kjærligheten og døden
Det er viktigere emner i denne verden enn teknologi og teknologisk fremskritt. La oss ta kjærligheten, og da mener jeg ikke kjærligheten til RAM og CPU, men kjærligheten mellom menneskene.

Dette forsøket viser at jeg kan forandre måten jeg skriver på med å ta på meg forskjellige roller. Jeg skriver anderledes og bruker andre ord hvis jeg skal fremstå som seriøs og viktig (jfr forskeren) enn hvis jeg skal bare tømme hjernen min, slik jeg gjorde i oppgave en. Hvordan man fremlegger et innhold og hvilke ord man bruker kan påvirke en lesers oppfattelse om meg som skribent, om jeg fremstår som seriøs og alvorlig, morsom og underholdende eller om jeg i det hele tatt har klart å fange en lesers oppmerksomhet.

Takk for oppmerksomheten

Webvert og url'er

2005-02-02T00:55:00.000+01:00

For at en nettside skal kunne vises på Internett på det publiseres på en datamaskin som har installert webserver-programvare. Har man en bredbåndsleverandør som tillater inngående webtrafikk og en bredbåndslinje som alltid er aktiv er det mulig å ha nettstedet tilgjengelig for verden hjemmefra. For mange er ikke dette et alternativ, og da er det mulig å betale et firma for å tilgjengeliggjøre sidene. Det finnes mange leverandører for webhotell i verden, hvor det er stor forskjell på priser og tjenester som tilbyes. Noen leverandører har støtte for dynamiske websider og websider med koblinger til databaser, mens andre tilbyr kun mulighet for rene html-sider. Når man skal velge webhotell er det viktig å tenke på hvilket behov man har. Skal man ikke tilby dynamiske websider, eksempelvis skrevet i php eller asp, eller hvis man ikke skal ha koblinger til databaser er det ikke nødvendig å betale ekstra for slike tjenester. I slike tilfeller kan en gratis vert være tilstrekkelig. To nettsteder som tilbyr gratis webhotell er start.no og home.no. Skal man derimot ha en nettbutikk eller stiller strenge krav til sikkerhet må man velge en leverandør som tilbyr dette.

Når websidene er lagret på et webhotell er det ønskelig å få besøkende. Alle datamaskiner som er tilgjengelig på nett har en egen ip-adresse som består av fire grupper med tall fra 0 til 255. Denne ip-adressen kan brukes for å finne en nettside på Internett. Det er derimot vanskelig å huske tallrekker og da er en url (Uniform Resource Locator) løsningen. Et url er en peker til en ip-adresse, og forteller nettleseren hvilken ip-adresse url?en tilhører. Eksempelvis kan url?en kroppenmin.info peke mot ip-adressen 217.2.254.0. Skal jeg skal ha siden min hjemme på min maskin og ikke har en statisk ip-adresse kan jeg bruke en dyndns-tjener. Dette er et program som kommuniserer med maskin min og sjekker om ip-adressen min har endret seg. Hvis den har oppdaterer den pekeren fra url?en til den nye ip-adressen.

For bruk i oppgaven vår har jeg kjøpt domenenavnet kroppenmin.info hos mywebhost.no. I tillegg til domenenavnet har jeg kjøpt en dyndns-tjeneste, som redirigerer henvendelser til kroppenmin.info til huin-serveren, hvor nettstedet er lagret.

Verktøy

2005-01-31T22:40:00.000+01:00

Når man skal utvikle nettsider trenger man et sett av verktøy. For å lage selve siden trenger man en teksteditor. Her kan Notepad, som følger med operativsystemet Windows, brukes. Andre alternativer er TextPad fra Helios Software Solutions. Enhver teksteditor kan i prinsippet brukes, og teksteditorer finnes i både betal- og gratisversjoner. I en teksteditor må alt hardkodes. Et annet alternativ til en teksteditor er en wysiwyg-editor(What You See Is What You Get), en editor som ved hjelp av et grafisk grensesnitt lar en webdesigner lage html-sider ved å trykke på knapper og ved å velge fra dialogbokser. Eksempel på slike editorer er Dreamweaver fra Macromedia, Front Page fra Microsoft, Cute HTML fra Globalscape og open source-programmet Bluefish fra Bluefish.

Lenker til editorer
Dreamweaver prøveversjon
Front Page
Cute HTML
Bluefish

I tillegg til en editor trenger man gjerne et billedredigeringsprogram. Et godt program lar en lage knapper, bannere og annen webgrafikk i tillegg til at en kan editere bilder. Billedbehandlingsprogram finnes også i mange versjoner, noen gratis og noen kommersielle. Et gratis billedbehandlingsprogram er Gimp, som er open source. Av betalprogrammer kan Paint Shop Pro fra Jasc Software være et alternativ. Prismessig ligger dette langt lavere enn proffverktøyet Adobe Photoshop fra Adobe.

Lenker til fotoredigeringsverktøy
Gimp
Paint Shop pro
Adobe Photoshop

Til sist trenger man et program som kan overføre filer fra lokal maskin til en server. Et slikt filoverføringsprogram kan enten bruke ftp-protokoll eller hvis servermaskinen har spesielle sikkerhetskrav og krever kryptert overføring kan man bruke en SSH-klient. Eksempel på en gratis ftp-klient er Flash FXP, for SSH- Secure Shell Client fra SSH Communication Security Corp. Sistnevnte er gratis i bruk til ikke-kommersielle formål.

Lenker til filoverføringsprogram
Flash FXP
SSH

Nettlesere
Det finnes et stort antall nettlesere (browser) som igjen finnes i mange versjoner. De mest brukte nettleserene er Microsofts Internet Explorer (IE) og Netscape Navigator, som i 2001 hadde en markedsandel på 95% (Niederst, 2001) Andre nettlesere er Mozilla, Firefox, Opera og Lynx. Opera er en norskutviklet nettleser og finnes både i gratis- og betalversjoner, mens Lynx er en textbrowser, som ofte brukes av blinde. De fleste nettlesere kan lastes ned gratis fra nettet.

Lenker til nettlesere
Internett Explorer
Netscape Navigator
Opera
Mozilla
Firefox
Lynx

Nytt semester og nye muligheter

2005-01-31T14:04:00.000+01:00

Jeg gleder meg til å se på css. Føler at jeg har rimelig roen på html, men css er nye farvand. Jeg har et nettsted, www.cenit.no som er bygget over tabeller. Tabeller er en fyting og jeg har veldig lyst å bygge det opp ved hjelp av css og div- tags istedet

Jeg sliter med tegnsettinga

2005-01-20T13:43:00.000+01:00

Jeg har valgt ISO-8859-1, men det funker ikke.

Senga mi er utrolig god og varm

2005-01-20T11:33:00.000+01:00

og jeg kom meg ikke på seminargruppe. Ser av lærerbloggen at det skal være nettstedsanalyse, og jeg kan likegjerne forsøke meg på egenhånd.

Første nettsted jeg ser på er US Army.
Det første som slår meg er at dette må være en side hvor gutter er målgruppe. Jeg vet at jenter også kan delta i US Army, men bildene på siden er av gutter, og jeg føler ikke at jeg er i designerens målgruppe. Bildene viser et bilde av tøffe menn i uniform og et av en mann i "kamuflasjesminke". Jeg er definitivt ikke i målgruppa. Fargene som er valgt er jordfarger, nyanser av brunt og gult. Disse fargene understøtter at US Army er traus og jordnær. Ved å bruke prangende farger ville designeren ha skapt et helt annet inntrykk. Linkene er røde. Rødt er en signalfarge, som tiltrekker øyet, og skal få brukeren til å klikke på linkene. Lenketeksten er noen steder informativ og kan opplyse brukeren hva han kan forvente ved å klikke, andre steder er lenketeksten "learn more". Sett fra et usabilityperspektiv er dette ikke god praksis. Bilder har alt- tag, hvilket er god designerskikk for å gjøre nettstedet tilgjengelig også for brukere med synsheminger. I følge amerikansk lov skal alle nettsteder gjøres tilgjengelig også for brukere med synsheminger, og det har designeren gjort her, trass i at folk med synshemninger neppe er i US Armys målgruppe.

Førstesiden inneholder ingen artikler, men kun utdrag av andre artikler som skal pirre nysgjerrigheten til brukeren slik at de skal klikke seg videre. Nettstedet er av informativ art, slik at interesserte brukere skal kunne finne ut hvorvidt de skal joine US Army eller ikke. Skrifttyper og -størrelser er konsekvent for all brødtekst. Det er lett å se hvilke elementer som hører sammen.

Navigasjon på nettstedet følger standarder, med "homepage- link" øverst til høyre og tekstlig repitisjon av linker nederst på siden. Nettsteder inneholder også en site- map og en søkefunksjon. Søkefunksjonen var ikke så lett å få øye på, siden input- feltet var i en grønnyanse, som har nesten samme valør som bakgrunnsfargen på siden.

Av interaktivitet i nettstedet er det mulig å chatte med en representant for US Army. En slik sanntidskommunikasjonsform er ofte godt kjent for ungdom.Denne chattefunksjonaliteten gjør at en bruker umiddelbart kan få svar på sine spørsmål.

US Army bruker jsp som serverteknologi og skaper dynamiske sider. De tilbyr en flash- versjon av nettstedet, men denne tvinges ikke på brukeren. Sett fra et brukerperspektiv er dette en god praksis, siden brukere har forskjellig forhold til blinkende animasjoner og påtvunget lyd, og mange har heller ikke nødvendige tilleggsmoduler i nettleseren installert, og designeren påtvinger ikke en bruker til å installere slkt. Dog ville en default- flashversjon av nettstedet muligens appelere mer til de yngere brukerene, som trolig også er i målgruppen til designeren. En flash- site ville vært mer trendy og in, men for meg, som gammel dame, er det befriende å slippe animasjon og lyd. Nettstedet appelerer muligens mer til min aldersgruppe (dvs folk over 30) enn de det var tiltenkt.

Det neste nettstedet jeg vil se på er av en helt annen art- Det Norske Kongehuset Dette nettstedet er laget for å promotere kongeparet, krompen og Mette- Marit. Min første tanke da jeg entret nettstedet var at fargevalget var svært passende, blått. Blått ble laget av kobolt, som ikke var lett tilgjengelig og svært dyrt, og var tradisjonelt sett en eksklusiv farge forbeholdt de rike. Vi snakker også om "blått blod", som en folkelig definisjon på det å være kongelig, og blått er derfor en god farge for å understøtte det eksklusive og kongelige. Hjemmesiden inneholder navigasjonselementer og en collage av kongeparet og kronprinsparet, festkledd og flotte og med slottet og det norske våpenskjold i bakgrunnen. Begge parene er vennlige og smilende og intensjonen er nok å appelere til det norske folk og gjøre kongefamilien mer folkelig, men samtidig opprettholde det litt eksklusive preget ved å kle de i galla- antrekk.

Navigasjonen er plassert til venstre. Det består av en rekke klikkbare bilder. Kontrasten mellom bakgrunnsfarge og tekstfarge er dårlig i disse bildene, og dette gjør det vanskelig for folk med synshemninger å navigere. Bildene har informerende alt- tager, som gjør navigasjon for blinde tilstrekkelig god. Portrettbildet av kongefamilien har også alt- tag, men denne inneholder kun informasjon om fotograf og eier av bildet og sier ingenting om hva bildet viser.

Av informasjon på nettstedet kan en bruker få informasjon om den norske kongefamiliens historie, om slottet, kongefamiliens eiendommer og hoff, gamle og aktuelle pressemeldinger samt kontaktinformasjon. Det oppfordres til brukeraktivitet ved å sende epost til kongen, men det opplyses samtidig om at man ikke kan forvente svar. (Noe jeg virkelig syns kongen burde tatt seg tid til- for poenget med å sende en epost uten å få svar virker på meg litt meningsløst)

Nettstedet tilbyr også en engelsk versjon, eller iallfall en delvis oversettelse av det norske nettstedet, siden den engelske versjonen også inneholder norsk tekst. Dette burde være en enkel sak å fikse. Internett gjør verden mindre, og brukere fra andre land og verdensdeler kan ved å besøke den engelskspråklige versjonen få informasjon om den norske kongefamilien.

Det å analysere et nettsted er en stor oppgave, siden det er mange aspekter å ta fatt i.
Man kan se på det rent visuelle: billedbruk, font- valg, fargevalg, forhold mellom tekst og bilder, plasseringn av elementer og helhetlig design.

Man kan se på funksjonalitet: hvor stor grad av interaktivitet legger nettstedet opp til, hensikten med nettstedet, om det skal informerere eller interagere, hvilken teknologisk løsning ligger til grunn for nettstedet og hvordan teknologien bidrar til å fremme designers agenda.

Man kan se på brukervennlighet- navigasjonsstruktur- hvor lett er det å finne frem til ønsket informasjon, i hvor stor grad er nettstedet tilgjengelig for folk med funksjonshemninger. Brukervennlighet sees også i sammenheng med den overordnede designen, med fargevalg og plassering av elementer.

Det finnes nettsteder av svært varierende art og kvalitet. Noen er designet for å være tøff og trendy og understøtte et produkt eller en ide, mens andre er av ren informativ art. Noen har en enkel navigeringsstruktur som er intuitiv mens andre legger opp til en mer tilfeldig struktur, hvor hvis dette er brukt bevisst og ikke er et resultat av dårlig design, skal pirre en brukers nysgjerrighet og lekenhet.

Jeg er sliten. Dette var mye tekst.

Første kollokvie i HUIN105

2005-01-19T13:48:00.000+01:00

Alle de andre er ute og tar bilder. Jeg har ikke kamera, så jeg diller litt istedet. Standard førstepost burde være "Hello World".
Dette er min versjon

Øvelse med bilder

2005-01-19T13:01:00.000+01:00

Denne bloggen kan også inneholde bilder.
Dette er meg:

Hvis noen skulle ha interesse for det lissom..
Bare en tanke asså